Legger sammen to og to

Nylig omtalte forskning.no en studie som viste at sjimpanseunger husker tall bedre enn oss mennesker.

Nå får menneskets overlegenhet enda et skudd for baugen.

Nye forsøk viser nemlig at også asiatiske makakeaper er noen racere i tallbehandling, skriver tidsskriftet Nature.

Forskerne ved Duke University Medical Center har lagt ut en video der du kan se aper og mennesker legge sammen side om side.

Teller frukt

At aper har et grunnleggende begrep om kvantitet er kjent fra før. Det er blant annet vist gjennom forsøk der aper først får se et visst antall frukt, før frukten skjules bak et forheng.

Hvis forskerne enten legger til flere eller tar bort noen av fruktene før forhenget fjernes igjen, blir apene tydelig overrasket.

De blir da sittende og se på frukten mye lenger enn når antallet frukt “stemmer”.

- Men denne matematiske forståelsen som er påvist er svært primitiv, og kan ikke sammenlignes med den symbolbaserte matematikken vi mennesker kan håndtere, sier Jessica Cantlon ved Duke University i North Carolina.

Mange prikker

Likevel ville Cantlon og hennes forskerkolleger finne ut hvor mye de kunne trene opp denne enkle matematiske forståelsen hos makakeapene.

Apene ble lært opp i addisjon, ved hjelp av en trykkfølsom dataskjerm.

Først viste skjermen, i to omganger, et visst antall prikker. For eksempel først fire prikker, deretter to prikker.

Så forsvant prikkene, og ble erstattet av to nye felt med prikker på skjermen. Det ene feltet viste en addisjon av prikkene som allerede var blitt vist (i vårt tilfelle 6 prikker), mens det andre feltet viste et vilkårlig antall prikker (for eksempel 5 prikker).

Hvis apene adderte riktig og trykket på riktig felt på skjermen, fikk de en liten belønning.

Tapte for mennesker

Når apene konkurrerte mot mennesker, ble resultatet forbausende likt.

Riktignok var regnestykkene ganske enkle, forskerne viste maksimalt 20 prikker. Til gjengjeld ble prikkene bare vist i et halvt sekund om gangen, slik at studentene som prøvde seg mot apene ikke skulle få tid til å verbalt telle antallet prikker.

I forsøkene svarte apene riktig i 76 prosent av regnestykkene, mens studentene fikk 94 prosent treff i sine addisjoner.

Lik respons

Men selv om apene ikke var fullt så gode i addisjon som menneskene, gjorde forskerne et interessant funn.

- Vi merket oss at responstiden var den samme både hos aper og hos mennesker, skriver forskerne.

I snitt brukte nemlig begge arter omtrent ett sekund på å bestemme seg for hva de mente var riktig svar.

En slik likhet i responstid tolker forskerne som at mennesker og aper deler den samme evolusjonære utviklingen av matematisk forståelse, selv om vi mennesker åpenbart har kommet mye lenger.

Naturlig forståelse

En annen likhet som ble påvist i forsøkene var at feilprosenten gikk opp både hos aper og når antallet prikker økte, og når det var liten forskjell i antall prikker mellom galt og riktig svar.

Nå vil forskerne gjøre nye forsøk, med oppgaver der apene ikke får trening på forhånd. Målet er å finne ut mer av apenes naturlige matematiske forståelse.

- Dette er viktig for å gjøre en riktigere sammenligning mellom aper og mennesker. I de fleste forsøk får jo apene ofte intensiv opplæring på forhånd, uten at menneskene får det.

- Derfor blir sammenligningene ofte ikke helt rettferdig, sier Marc Hauser ved Harvard Universitetet i USA.

Det får være en trøst for oss mennesker, når vi føler at våre venner apene puster oss i nakken.

Referanse:

Cantlon. J.F & Brannon, E.M PLoS Biol. 5, 2007

Lenke:

Duke University Medical Center: Monkeys add up like we do

Ingressbildet er hentet fra en film som forskerne bak studien har lagt ut på nettet.