Siden 2003 har Det Norske Videnskaps-Akademi belønnet noen av verdens fremste matematikere med Abelprisen. De heldige prisvinnerne kan plusse seks millioner kroner på bankkontoen.

I år falt valget på den 81 år gamle kanadieren Robert Langlands. Han er mest kjent for å ha dratt i gang det såkalte Langlands-programmet, der matematikere fra hele verden samarbeider om å løse en rekke hypoteser og antagelser.

Dette arbeidet begynte med et 17 sider langt brev Langlands skrev i 1967 til den da store matematikeren André Weil. Journalist og matematiker Alex Bellos har skrevet om brevet og om Langlands her:

Langlands presenterte en teori som førte til en helt ny måte å tenke om matematikk på

Ikke for lekfolk

Matematikk på Abelpris-nivå er ikke forbeholdt hvem som helst. Selv fagfolk må legge ned betydelig innsats for å forstå hva Langlands og kollegaene holder på med.

På nettsiden Quora har en leser stilt spørsmålet «Er det mulig å beskrive Langlands-programmet for lekfolk?» Et av svarene forutsetter at «lekfolk» kan litt abstrakt algebra, og da er mange kanskje like langt.

Matematiker og førsteamanuensis Jack Huizenga svarer åpenhjertig «Nei», det er ikke mulig. «Man kan prøve å lage analogier, men du vil ikke komme i nærheten av å beskrive programmet», mener han.

• Les også: Abelprisen 2017 til Yves Meyer

Stor innflytelse

Langlands, som i dag holder hus i det som har vært Albert Einsteins kontor på Princeton-universitetet, har fått mange priser allerede. Abelprisen er langt fra den første.

«Langlands er blant de mest innflytelsesrike matematikerne i siste halvpart av det tjuende århundre», skriver førsteamanuensis Arne B. Sletsjøe på sin hjemmeside ved Universitetet i Oslo.

• Les også: Etter 80 års dvale rører primtallene på seg

Ifølge Sletsjøe har Langlands hatt stor innflytelse på utviklingen av matematikk de siste 40 årene.

Selve prisoverrekkelsen skjer 22. mai i Universitetets aula i Oslo.