Hvert år gir Helsedirektoratet ut en rapport over kostvanene våre i Norge.

Det finnes tall over matforsyningen i landet vårt helt tilbake til 1951, og statistikken oppdateres altså årlig. Nå er tallene fra 2021 lagt til, i rapporten Utviklingen i Norsk kosthold 2022.

Så, hvor sunt spiste vi i fjor?

– Det er ikke så lystige data vi presenterer i dag, sa divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, da hun la fram de nye tallene.

les også

Hvorfor er noen av oss så kresne?

De viste at det totale kjøttforbruket har økt ganske mye. Etter en liten nedgang i perioden fra 2015 til 2019, har trenden altså snudd. Fra 2020 til 2021 økte forbruket, særlig av rødt kjøtt.

Det var særlig rødt kjøtt folk spiste mer av, men forskerne så også en økning i hvitt kjøtt. Dataene skiller ikke mellom rent og prosessert kjøtt.

Samtidig oppgir stadig flere at de helst ikke vil spise så mye kjøtt.

For lite fisk og mindre grønnsaker

Når det gjelder fisk, viser tallene liten forskjell fra 2020 til 2021. Men forbruket har sunket klart siden 2015.

– Her ligger vi langt unna målet, som er å øke forbruket med 20 prosent, sa Granlund, som beskrev resultatene som litt depressive.

Vi er heller ikke i mål med inntaket av frukt og grønnsaker.

På den positive sida spiser vi mer frukt og grønt i dag enn for noen tiår siden. Men i de siste årene stopper det opp. Forbruket av frukt og bær gikk litt opp mellom 2020 og 2021, men forbruket av grønnsaker gikk ned.

– Så her har vi jobb å gjøre, sa Granlund.

Litt mer sukker

Det har vi også når det gjelder tilsatt sukker.

Her har vi vært inne i en svært positiv utvikling siden årtusenskiftet, med nesten en halvering av forbruket fra 1999 til 2019. Da lå inntaket på 11 prosent av energien i kostholdet, noe som var i tråd med målene til den nasjonale handlingsplanen for et bedre kosthold.

Men også her kan det se ut til å stoppe opp. Fra 2020 til 2021 går sukkerforbruket litt opp, til 12 prosent av kostens energi.

Granlund håper dette ikke er uttrykk for en utvikling mot et større sukkerforbruk igjen.

Hun understreker at små endringer også kan skyldes mer tilfeldige svingninger.

En utvikling som derimot er helt klar, er økningen i forbruket av kunstig søtet brus. Mengden er nesten doblet fra rundt 2013 og har hatt spesielt stor økning de siste par årene.

Mindre korn og poteter

Rapporten viser ellers at vi spiser mindre poteter, både matpoteter og bearbeidede potetprodukter som pommes fritt.

Forbruket av kornprodukter gikk også litt ned mellom 2020 og 2021, etter en økning året før. Andelen karbohydrater i kosten generelt har sunket de siste årene og ligger i dag på 45 prosent av energien, helt ved den nedre grensen av anbefalingene.

Likevel har andelen kostfiber i kostholdet gått opp. Mesteparten av fiber kommer nettopp fra kornprodukter.

Forbruket av melk har sunket over mange år og går enda mer ned fra 2020 til 2021. Siden 1980-tallet velger folk oftere magre melkeprodukter, og vi spiser mer yoghurt. Forbruket av yoghurt økte også litt mellom 2020 og 2021.

Vi har spist stadig mer ost over de siste tiårene, men nå ser økningen ut til å flate ut. Osteforbruket er uendret mellom 2020 og 2021, mens forbruket av fløte og rømme gikk litt ned.

Fortsatt tillit til kostrådene

Alt i alt synes altså Granlund de nye tallene over kostholdet vårt er litt nedslående.

På den positive sida viser dataene at et betydelig flertall av befolkningen har kjennskap til og tillit til myndighetenes kostråd.

Men det gjenstår altså mye arbeid med å legge til rette for at en enda større andel av befolkningen skal sette rådene ut i livet, sa Granlund.