Torsk må blodtappes kort tid etter at den tas om bord i fiskefartøyet for å unngå kvalitetsforringelse. Store og effektive kystfartøy fanger så mye fisk at blodtappingen blir for dårlig.
FrankGregersenJournalist
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"For dårlig blodtapping fører til at det hvite fiskekjøttet blir rødfarget."
De største kystfiskefartøyene som benytter redskapen snurrevad er svært effektive, og kan i ett enkelt hal ta 10 000 til 15 000 kg torsk. Når så store mengder fisk skal tas om bord rekker ikke mannskapet å håndtere all fisken raskt nok til at den blir tilstrekkelig blodtappet.
Taper inntekter
For dårlig blodtapping fører til at det hvite fiskekjøttet blir rødfarget. Dermed taper en inntekter fordi fisken ikke kan brukes til de filetproduktene som er best betalt.
Fiskeriforskning har utført en rekke forsøk med de metodene som i dag er vanlig om bord på fartøyene for å tappe fisken for blod.
- Forsøkene viser at fisk som er tatt med snurrevad bør være ferdig bløgget 30 minutter etter at den er tatt om bord, og ikke senere enn én time, sier seniorforsker Leif Akse.
Bløgging innebærer at de store blodårene i strupen skjæres over slik at blodet kan renne ut.
Bør bløgges og blø ut
Forsøkene viser at den beste metoden for å beholde fiskekjøttets hvitfarge er å bløgge fisken først, for så å la den blø ut i rennende sjøvann i minimum 30 minutter før den sløyes. Hvis fisken sløyes direkte, uten at den bløgges først, blir utblødningen dårligere.
- Båtene bør ha utstyr slik at det blir mulig å bløgge og la fisken blø ut i sjøvann etter hvert som den tas om bord. Om bord i noen fartøy mener de at en fullgod blodtapping oppnås også ved direkte sløying når fisken etterpå ligger flere timer i kaldt sjøvann for å blø ut. Dette er imidlertid ikke dokumentert. Vi vil derfor anbefale at det gjøres nye forsøk for å få fastslått effekten av denne metoden, sier Akse.
Mye fangstskader
Skader på fangsten fører til betydelig kvalitetsforringelse av fiskeproduktene. Fiskeriforskning har tidligere utført beregninger som viser at det i kystfiskeriene leveres store mengder fisk med fangstskader.
I 2003 ble det landet åtte millioner kilo torsk med alvorlige skader. Undersøkelsene omfatter de mest brukte redskapstypene i norsk kystfiske; garn, snurrevad, line og jukse.
Blod - et stort problem
Det viser seg at 60 til 100 prosent av kvalitetsfeilene som ble registrert på produkttypene filet, saltfisk og tørrfisk, var forårsaket av skader fra fiskeredskap og håndtering om bord i fartøyene.
Blod i fiskekjøttet forårsaket av skader eller dårlig blodtapping gir de største kvalitetsproblemene, og i filetproduksjon fører dette til at verdifullt fiskekjøtt må fjernes.
For norsk fiskerinæring fører fangstskader til tapte inntekter og reklamasjoner, og at norsk sjømat generelt kan få et dårlig rykte.
Prosjektet på fangsthåndtering på snurrevadfartøy er finansiert av Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond og Norges Råfisklag.
