Du luker, klipper, graver og drar opp. Men ugresset fortsetter å komme. 

En ny studie viser at planter kan forsvare seg mot dine herjinger. De gjør seg sterkere. 

Forskningen ble gjort på en ugressplante som er vanlig mange steder i verden: sølvbladet søtvier. 

Denne planten vokser ikke i Norge, men den har en norsk slektning: den meget giftige slyngsøtvieren. Begge er i familie med poteten og auberginen. 

Dypere og farligere

Forskere fra USA overvåket flere åkere med uklippet, klippet og veldig ofte klippet sølvbladet søtvier. 

De så at jo oftere planten ble klippet, jo dypere vokste røttene. De strakk seg nedover til halvannen meter under bakken. 

Dessuten økte planten sitt totalforsvar. For det er ikke bare mennesker som er plantenes fiender. 

På klippede planter dukket det opp flere torner. Og blomstene ble mer giftige for larver. Dermed ble det færre angrep fra naturlige fiender.

Smartere spredning av frø

Den sølvbladede søtvieren endret også frøproduksjonen. Noen frø spirte raskt, andre kom senere. Dermed økte sjansen for at noen av frøene ville lykkes i å spire. 

Denne planten er en stor plage for bønder sør i Europa, USA og Afrika. 

– De klipper plantene for å bli kvitt dem. Men klippingen gjør dem faktisk mye sterkere, sier Rupesh Kariyat, forsker fra Arkansas landbruksstasjon i USA, i en pressemelding. 

Det hjelper heller ikke å pløye jorda. Da sprer røttene seg utover et enda større område og blir til nye planter. 

Løvetannen jobber raskt

Ugressforsker Therese With Berge fra Nibio kjenner ikke til norske ugressplanter med lignende forsvarsmekanismer som den sølvbladede søtvieren. 

– Planter tilpasser seg forholdene der de vokser. Det er ikke tilfeldig at en art trives akkurat der den gjør, sier Berge til forskning.no.

Planter som tåler å bli klippet ofte, står igjen i plenen. De andre forsvinner.

Løvetannen tåler for eksempel klipping godt. Selv om du meier ned blomstene med plenklipperen, skyter de raskt opp igjen og lager nye frø før neste plenklipp. 

– Kjenn ditt ugress 

– Kjenn ditt ugress, sier Berge. – Det lønner seg å vite hvordan en planteart formerer seg.

De flerårige plantene kommer opp hvert år fra rota som har overlevd vinteren. Slike planter tåler klipping bedre enn ettårige planter som spirer fra frø.

– Du må bekjempe det underjordiske hos de flerårige plantene, som løvetann, sier Berge.

Og som den forhatte skvallerkålen. Den kan klippes ned, men kommer tilbake. 

Liker ikke å bli forstyrret

Skvallerkålen har røtter med massevis av forgreininger, men de går ikke særlig dypt.

Derfor tåler den ikke så godt at du bearbeider jorda den står i. Særlig ikke hvis du har fått opp mest mulig av røttene.

– Skvallerkålen liker ikke å bli forstyrret. Derfor vokser den heller ikke på åkeren, der bonden jo ofte bearbeider jorda, sier Berge.

Kveken derimot tåler at jorda blir rotet i. Den har samme type røtter som skvallerkålen, såkalte krypende jordstengler. Men kvekens røtter er ikke så skjøre, og de tåler derfor mye mer. 

Den tåler også klipping relativt godt, ifølge Berge. Derfor er kveken det vanligste ugresset i åkrene. 

Tåler sprøytemidler

Også ugress her i landet tilpasser seg. Blant annet tåler de mer sprøytemidler enn før.

Seks ulike ugress-arter som vokser i korn, har blitt resistente mot de mest brukte ugrasmidlene, ifølge Nibio. 

Ugress-planter kan også unngå bekjempelse gjennom å erobre nye områder.  For eksempel har kanadagullris spredd seg ut av hagene, langs veiene og truer nå ubrukte enger og åkre, ifølge Artsdatabanken. 

Men vi mennesker har også endret oss. 

La dem blomstre!

Mange velger å la ugresset stå i fred.

Det skyldes insektene.

– Det er en god strategi å la ugressplanter få stå til de har blomstret. Da får insektene noe å leve av. Det bidrar til pollinering og biologisk mangfold, sier Berge.

– Men det er jo individuelt hva vi liker og tåler av ugress, sier hun.

Referanse: 

Alejandro Vasquez m.f.: Continuous mowing differentially affects floral defenses in the noxious and invasive weed Solanum elaeagnifolium in its native range. Nature Scientific Reports, april 2024.

LES OGSÅ

Løvetann har helt spesielle egenskaper

Slik kan du skille den ene humla fra den andre