Miljøtrusselen nitrogen

Nitrogen fra kunstgjødsel kan blant annet spres med nedbør. I framtida vil det trolig regne mer på Vestlandet, og da vil avsetningen av nitrogen til bakken øke.

Dette vil blant annet overgjødsle jorda slik at kulturlandskaper kan gro igjen, heter det i en artikkel på nettstedet til Norsk institutt for luftforskning (NILU).

NILU under ledelse av Lars Hole deltar i et femårig forskningsprosjekt sammen med andre forskningsinstitusjoner i Norge. Målet er å finne ut mer om nitrogenkretsløpet og hvordan det påvirkes av klimaendringer.

Ikke bare i lufta

Over tre fjerdedeler av lufta vi puster inn er nitrogen. Vi merker ikke noe til dette nitrogenet, og kroppen vår bruker det ikke. Det er oksygenet vi forbrenner for å lage energi.

Men nitrogenforbindelser er viktig for plantene, og de kan ikke ta det fra lufta selv. Derfor var det et stort framskritt da menneskene lærte å hente nitrogen ut av lufta og lage kunstgjødsel.

Denne prosessen krever mye energi, og det hadde Norge i form av vannkraft. Dette var starten på industrieventyret Norsk Hydro på Rjukan i 1905.

Kunstgjødsel er i seg selv et framskritt. Uten kunstgjødsel ville jorda ikke mettet så mange munner som i dag. Men nitrogen på avveie kan lage problemer på flere måter.

Menneskelig aktivitet står i dag for over halvparten av omsetningen av nitrogen i naturen.

Kunstgjødsel i lufta

Nitrogenforbindelser fra kunstgjødsel fordamper fra jorda og føres med lufta. Regnet sender nitrogenforbindelsene ned på jorda igjen. Når det i framtida trolig vil regne mer på Vestlandet, kan det føre til at mer av denne næringen kommer på avveier.

I nitrogenrik jord trives gressplanter, og kulturlandskap kan gro igjen. I tørre områder som Finnmarksvidda avsettes det nitrogenforbindelser til bakken i form av gass og partikler.

Kunstgjødsel lager klimagasser

Mesteparten av energien som i dag brukes for å lage kunstgjødsel kommer fra fossilt brensel. Dermed bidrar kunstgjødselproduksjonen til økte utslipp av klimagassen CO2.

Men intensiv bruk av kunstgjødsel fører også til at det dannes lystgass, en binding av nitrogen og oksygen. Lystgass er en kraftig klimagass.

I følge artikkelen til NILU vil mengden av lystgass i atmosfæren øke fordi landbruket driver mer intensivt, særlig dersom jordbruket også skal dyrke planter for biobrennstoff.

Slik sett er biobrennstoff ikke bare godt for miljøet. For eksempel er det usikkert om dyrking av mais til bioetanol har noen positiv klimaeffekt i det hele tatt.

Mye sløsing

Mesteparten av nitrogenet i kunstgjødselen går tapt og blir til forurensning. Størst er sløsingen når landbruket dyrker dyrefôr for å lage kjøtt. Da kommer bare fire prosent av nitrogenet til nytte.

I framtida vil trolig energiprisene fortsette å stige, og da blir denne sløsingen enda mer uholdbar. Dels kan vi spise mindre kjøtt, dels kan vi utnytte kunstgjødselet mer effektivt i landbruket.

Bred forskningsinnsats

Forskningsprosjektet CLUE skal gå over fem år. Her deltar NILU sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Folkehelseinstituttet. NILU er også med i EU-prosjektet NitroEurope.

Referanse:

Artikkel om nitrogenkretsløpet på nettsidene til NILU
CLUE-prosjektet
NitroEurope