En robot med skjerm står ved en sykeseng.
Seks roboter hjalp til ved sykehuset Ospedale di Circolo i Italia under koronapandemien.

Får vi et kaldere samfunn hvis roboter hjelper eldre og syke? 

Det kan komme sosiale roboter som hjelper til på eldrehjem eller som du kan ha i stua. Er det fare for at det erstatter kontakt med andre mennesker?

Det blir flere eldre i samfunnet som lever lenger. Det blir trolig et økt behov for arbeidskraft i helsevesenet fremover. 

Roboter og teknologi av ulike typer vil kunne avlaste arbeidere i helse- og omsorgssektoren.  

Etter hvert kan det bli mulig å ta i bruk sosiale roboter, som kan samhandle med mennesker, snakke eller gjøre oppgaver på eldrehjem, eller hjemme hos folk. 

Vil det være positivt om man får denne typen roboter, eller kan det bære galt av sted? 

Hva byttes ut? 

Det er potensial for at robotene kan føre til et kaldere samfunn, sier Henrik Skaug Sætra. 

Han er førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved universitetet i Oslo og jobber med filosofi og etikk knyttet til teknologi. 

– Spørsmålet er hva slags menneskelig arbeid vi bytter ut. Bytter vi ut menneskelig kontakt, omsorgsbiten, blir det mye mer problematisk.

Støtteroboter som for eksempel kan hjelpe til med tunge løft eller hente ting, tenker Sætra at vil være positivt. 

– Men hvis man snakker om sosiale roboter, er det mulig det kan bli fristende til dels å erstatte menneskelig kontakt med denne typen roboter.

En robot-sel som ser ut som et kosedyr.
Robotselen Paro.

Roboter som gir selskap

Det er gjort forsøk med en sosial robot-sel kalt Paro på eldrehjem for personer med demens. 

Forsøk har vist at dette er noe beboerne trives med, sier Sætra.

– De blir faktisk gladere, mer sosiale og scorer bedre på fysiske og mentale helseindikatorer.

– Da kan fristelsen bli stor for å la denne typen roboter til en viss grad erstatte  menneskelig kontakt. Et menneske ville kanskje gitt større gevinster, men er veldig dyrt.

Med flere eldre, flere med demens og mangel på arbeidskraft må en gjøre noen valg. 

– Men hvis man bytter ut omsorgkontakten som er på et personlig plan, så tenker jeg at det definitivt kan bli et kaldere samfunn i en viss forstand. 

Må se på hva som er alternativet 

Atle Ottesen Søvik er professor ved MF vitenskapelig høyskole og jobber med religionsfilosofi. 

Han trekker frem at man må se på hva som er alternativet. 

Hvis alternativet er at den eldre får lite eller dårlig omsorg på grunn av knapp kapasitet, er det kanskje bedre at roboter bidrar. 

Han tror likevel det kan være lett å prioritere feil. Opplevelsen av omsorg og verdighet kan glippe om mye blir automatisert. 

– Man skal ikke undervurdere betydningen av omsorgsdimensjonen. Det er belegg i forskningen for at du kan tåle veldig mye hvis du føler deg verdsatt. Hvis du føler deg til bry og som en belastning, kan livet føles veldig vondt. 

Roboter kan være en økonomisk lur løsning, men man må ikke se seg blind på tall, sier Søvik. Også andre verdier må inn i regnestykket, som anerkjennelse, verdighet og felleskap, sier han. 

Mange roboter i barnestørrelse av samme type står på rekker.
Roboten iPal fra Kina er laget for å holde barn med selskap.

Roboter kan gi inntrykk av å ha empati

Men kan roboter også gi en opplevelse av omsorg og anerkjennelse?

Her spriker forskningsresultatene, sier Søvik.  

– Noen ønsker å kjenne empatien fra et annet menneske, mens andre stiller spørsmål ved hvor empatisk dette andre mennesket egentlig er. Sitter han eller hun bare og jatter med uten å bry seg? 

I en studie omtalt av The Guardian sammenlignet forskere svar fra leger og ChatGPT på medisinske spørsmål. ChatGPT fikk bedre score for både empati og kvalitet i rådene den ga. 

Noen vil kanskje være fornøyd med en omsorgsrobot de kan prate med.

– En kan føle at her er det ingen fordømmelse, jeg føler meg ikke til bry, roboten har god tid. 

Andre vil synes det fungerer dårlig. 

Har ikke blitt utbredt

Foreløpig har ikke sosiale hjelperoboter tatt av. En av robotene som er laget, er Pepper. Den skulle blant annet gi underholdning og selskap på eldrehjem. 

Roboten ble utviklet i 2014. Få har tatt den i bruk, ifølge The Atlantic. Produksjonen av roboten ble satt på pause i 2020 på grunn av mangel på etterspørsel.

Pepper ser ikke ut til å ha avlastet pleiere. Tid har isteden gått med til å manøvrere den, ifølge artikkelen. 

En hvit robot med et enkelt fjes og armer, kjører på hjul forbi en sykepleier i en gang.
Pepper har ikke blitt noen suksess på sykehjem.

Kan man bli venn med en robot?   

La oss si det blir mulig å skaffe seg en sosial robot hjemme. Kan det føre til at folk blir mer isolerte og får sitt sosiale behov kunstig dekket av en robot? Eller kan en relasjon til en robot være godt nok?

– Umiddelbart tenker man kanskje at selvsagt kan ikke en robot være din venn. Men det er mer omdiskutert enn man skulle tro, sier Atle Ottesen Søvik.

 Mennesker kan få et forhold til roboter og oppleve anerkjennelse ved at roboten kan lære å bli kjent med deg. 

– Vi kan føle anerkjennelse ved at både jeg og roboten er et avgrenset individ, noe som er sårbart og kan gå i stykker. Det er mange sosiale dimensjoner som er interessante å utforske. 

Men det er forskjeller på forholdet til en robot og til andre mennesker. En av dem er at mennesker bruker lang tid på å lære å kjenne hverandre og bygge opp et forhold. En robot kan «like» alle like mye, påpeker Søvik. 

– Her tror jeg det er en verdi i menneskelig svakhet, som binder oss sammen og gjør at vi opplever et slags bånd som vi ikke vil kunne oppleve med roboter.

Et annet aspekt er at en god venn kan gi deg motstand. 

– Maskinen er ofte designet for bare å si at du er super og kan kanskje ikke gi deg utfordringene og motstanden du trenger.

Roboter som slaver

Bør man heller designe hjelpe-roboter på en måte som gjør at folk ikke knytter seg så lett til dem? 

Henrik Skaug Sætra tror det kan være hensiktsmessig.

– Vi knytter oss til alle typer teknologi, egentlig, selv veldig enkel teknologi.

– Jo mer menneskelig den er, og jo mer den later som, eller faker følelser og menneskelige egenskaper, jo sterkere blir tilknytningen. 

Replika er en tjeneste der kan folk lage en KI-kompanjong for å chatte med.   

– Vi ser at ganske mange knytter sterke bånd til KI-programmer som Replika. Det er laget for å være en romantisk partner, og mennesker blir faktisk glad i den, sier Sætra.

Hvis menneskelignende roboter gis samme evne til å holde samtaler, er det en fare for at mennesker vil foretrekke relasjoner med disse robotene, sier Sætra. 

– Noen tenker at vi bør lage roboter som er «slaver». Det er kontrovers om man skal bruke det begrepet, men poenget er interessant.

En menneskelignende robot står på siden. Flere robot-hoder av samme type står ved siden av.
Roboten Sofia er svært menneskelignende. Den lages av Hanson Robotics. Bildet er fra deres lab i Hong Kong i 2021.

Ikke alene hjemme

Noen eksperter mener altså at tjenesterobotene bare bør gjøre jobben sin og minne lite om mennesker. 

– Det at de er så enkle og dumme som mulig, kan være bra for begge parter, sier Sætra. 

– Da får vi ikke en situasjon der disse robotene potensielt må vurderes som et moralsk vesen som vi har et ansvar for og ikke bare kan gjøre hva vi vil med. 

Andre mener at det å gjøre robotene mest mulig menneskelignende, bare er stas og vil gjøre kommunikasjonen mest mulig effektiv. 

En annet aspekt ved hjemmeroboter som kan være problematisk, er hensynet til privatlivet, sier Marija Slavkovik. 

Hun er leder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og forsker på kunstig intelligens og etikk.

– Humanoide roboter, slik som de som er planlagt, har mange sensorer. 

Vi oppfører oss kanskje annerledes når det er andre folk rundt. I hjemmet oppfører vi oss som om vi er alene, selv om vi har teknologi der som vaskemaskin og kjøkkenredskaper.  

– Hvis maskinene har sensorer som er kontrollert av andre mennesker, så er vi egentlig ikke alene lenger når vi er alene, sier Slavkovik.

– Dette trenger ikke å være problematisk, hvis det juridiske og sosiale rammeverket er godt planlagt og situasjonen er godt forstått av alle. 

Er det bærekraftig? 

Er det fornuftig å jobbe mot å lage avanserte menneskelignende roboter i en tid da vi må kutte forbruk og utslipp? 

Hadde dette vært billig teknologi som snart kan bestilles på postordre, så hadde det vært problematisk, sier Sætra. Det skjer ikke med det første. 

– Dersom man klarer å begrense humanoide roboter til fornuftig bruk, så tenker jeg at det kan veie opp for materialbruken. 

Fornuftig bruk vil være å sette robotene til å gjøre farlige, skitne og kjedelige oppgaver, sier Sætra. 

– Hvis man tenker at alle skal ha en sånn type robot bare for moro skyld, er det klart at forbruksspørsmålet er relevant.

Sætra synes det foreløpig er mer grunn til bekymring for nett-tjenester som er basert på kunstig intelligens, slik som ChatGPT. 

Tjenestene krever mye energi og store datasentre og brukes i mange tilfeller bare for gøy. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS