Ulla var med da Samira Jamouchi forsvarte sin doktoravhandling på toving.
Ulla var med da Samira Jamouchi forsvarte sin doktoravhandling på toving.

Samira har tatt doktorgraden på ulltoving

Toving kan være mer enn å lage sitteunderlag og votter, mener Samira Jamouchi.

De første funnene av tovede tekstiler er 8000 år gamle. Toving er regnet som den første metoden mennesker tok i bruk for å lage tekstiler, ifølge snl.no. 

Det startet antagelig i Asia, og toving kan ha vært en tilfeldig oppfinnelse da noen så hvordan saueull filtrer seg sammen til et heldekkende lag. 

Vikingene brukte toving i seilene sine, men det er usikkert når teknikken kom hit til landet.

– Ulltoving er en urgammel teknikk. Og det er lavteknologi, for du trenger bare ull og varmt såpevann. Så er det bare å gni med hender eller føtter, sier Samira Jamouchi. 

Hun er fra Belgia med røtter i Marokko og har nå tatt doktorgraden i Norge på ulltoving.

Veien er like viktig som målet

Jamouchi foretrekker å jobbe med hele kroppen og føttene. 

– Jeg er tekstilkunster og jobber ofte i store formater, da er det lettere å tråkke på ulla, sier hun.

Hun utforsker og eksperimenterer med ulla og teknikken. Og hun er like mye opptatt av prosessen som resultatet.  Jamouchi kaller det en performativ tilnærming til ulltoving.

Doktorgraden hennes ved Universitetet i Agder er den første i landet som kombinerer vitenskapelig forskning og visuell kunst.

Skulle ikke til Norge

Hun havnet i Norge ved en feil. Jamouchi studerte ved kunstakademiet i Brüssel. Hun ville på utveksling og valgte et universitet i Manchester, kjent for et godt tekstilprogram.

– En måned før avreise fikk jeg beskjed om at de hadde glemt å sende søknaden min, men de spurte om jeg kanskje kunne reise til Bergen isteden?

Det gjorde hun, og der så hun ulltoving for første gang.

Tilbake i Brüssel fortalte hun professoren sin at hun ville tove en skulptur.

– Hun svarte nei det kan du ikke gjøre. Hun visste ingenting om toving og kjente heller ingen andre som kunne det, forteller Jamouchi.

Professoren ville ikke at Jamouchi skulle risikere å feile med et materiale og en teknikk som ingen kunne veilede henne i. Men Jamouchi hadde tro på prosjektet og ideen sin. 

Ny vei med ulltoving

– For ull er et så fascinerende materiale, og toving er en så interessant teknikk. Jeg lagde en modell av skulpturen i gips, og en del prøver i ull. Det endte med at professoren skaffet ull fra noen naboer med sauer, forteller hun.

Medstudentene hennes klagde litt på ulla som stinket. 

Jamouchi sorterte, vasket, rensket og kardet ulla selv i verkstedet. Det var begynnelsen på et liv som kunstner, forsker og lærer i ulltoving.

– Kunst i dag er ikke bare fysiske objekter, men også prosesser – som flere kan delta i, mener Samira Jamouchi.
– Kunst i dag er ikke bare fysiske objekter, men også prosesser – som flere kan delta i, mener Samira Jamouchi.

Hun underviser lærerstudenter i kunst og håndverk og viser dem andre måter å lære elever om tekstiler: en tilnærming som løfter opp verdien av det som foregår i arbeidsprosessen.

– Målet er ikke bare å lage et produkt som ser fint ut, men like mye å møte materialet og hverandre. Jeg vil vise framtidige lærere at toving er mye mer enn å sitte stille på en stol å lage et sitteunderlag eller votter.

Ekkel og deilig ull

Barna kjenner jo ull fra før, men den som brukes i skolen, er ofte luktfri og ferdig bearbeidet. Jamouchi gir dem rå ull rett fra sauen.

– Ulla jeg bruker lukter og er ikke ferdig renset. Kanskje finner de litt sauelort eller gress. Det kobler materialet til dyret. Noen av barna synes ulla er ekkel, mens andre synes det er deilig. Så gjør de den første oppdagelsen – hvem de er i møte med naturmaterialer, sier Jamouchi.

Så går de i gang med å dra og gni ulla.

– De lærer at materialet forandrer seg med vann, såpe og friksjon. Det er magisk. Fargene endrer seg. Og de bruker føttene og kroppene sine og blir kjent med seg selv og hverandre på nye måter. Resultatet kan bli et teppe, men det er prosessen og samhandlingen som er viktigst, sier Jamouchi.

Når Jamouchi underviser elever, legger hun rå ull på gulvet. Mens duften av ull og natur fyller rommet, håndkarder barna ullfibrene.
Når Jamouchi underviser elever, legger hun rå ull på gulvet. Mens duften av ull og natur fyller rommet, håndkarder barna ullfibrene.

Hvordan vurdere elevenes oppdagelser?

Hun mener skolen må finne fram til nye måter å vurdere faget kunst og håndverk. Hun er mest opptatt av det som skjer når vi går sammen om å lage noe når vi møter ulla og hverandre – det blir noe mer enn hver enkelt av oss kan gjøre alene.

– Skolen vurderer sluttproduktene som barna lager. Det er enklere å gjøre med et bilde ut fra det som ansees som riktig fargebruk og perspektiv. Men hvordan kan de vurdere barns oppdagelser og opplevelser? Hvilken karakter kan man sette på det? spør Jamouchi.

Hun tar med seg ulltovingen ut i verden. I vår var hun i Marokko for å gi workshop i ulltoving med ungdommer på en videregåendeskole ute på landet.

– Jeg pleier å begynne med å snakke om sauen og materialet, men der visste elevene veldig godt hva en sau og ull er. Men det var nytt for dem å bruke ull på den måten.

Både ull og hår kan toves

Også i forskningen inviterer hun andre inn. På doktordisputasen var ulla med. Opplevelsen av materialet sto i sentrum.

– Det er nesten misvisende å kalle det jeg driver med for visuell kunst, for det handler ikke bare om å se med øynene, men å bruke alle sansene – lukt, kropp, bevegelse, berøring og samhandling, sier Jamouchi.

Tråkke sammen, skape sammen. Fra en performance i Vietnam i 2019. Samira Jamouchi til høyre.
Tråkke sammen, skape sammen. Fra en performance i Vietnam i 2019. Samira Jamouchi til høyre.

Hun setter materialet sitt inn i en større sammenheng.

– Vi er egentlig ganske like dyret vi henter ullen fra. Håret vårt og ull er begge naturmaterialer. Håret vårt har samme kapasitet til å bli tovet.

Jamouchi foretrekker ull fra spælsau – som er etterkommere av de eldste sauene i Norge.

– Vi kaster ull

– Spælsauen er ikke bare hvit, dermed kan ikke ulla farges og blir ikke brukt til garn. Men den har fine sjatteringer av grå, brun og svart.

Det er ikke mye penger å tjene på ull for sauebøndene.

– Vi kaster tonnevis av ull, fordi det ikke er lønnsomt å gjøre noe med den. Det skjer både i Norge og andre land, sier Jamouchi.

Det vil hun gjøre noe med. Forskningen hennes går ut på å utforske hvordan den tradisjonelle tovingsmetoden kan brukes performativt i både kunst og undervisning.

– Jeg vil at vi skal tenke nytt om hvordan vi kan undervise i kunst i skolen. Ullfibrene forvandler seg under tovingen, det gjør også de som tover sammen, sier hun. 

Referanse: 

Samira Jamouchi: A performative approach to wool felting - Rhizomatic relations in visual arts making and artistic education. Doktoravhandling, Universitetet i Agder 2023. Sammendrag

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS