Bioenergi er den viktigste fornybare energikilden både i Europa og ellers i verden. Bioenergi er nesten fem ganger større enn vannkraftproduksjonen på verdensbasis.

I Europa står bioenergi for 70 prosent av den fornybare energiproduksjonen og er fire ganger større enn vannkraft. Potensialet for ytterligere økning er vesentlig, og bioenergi vil være en viktig del av fremtidens energiforsyning.

Fordelene med bioenergi er klare: den er klimanøytral i et lengre perspektiv dersom uttaket av biomasse gjøres på en fornuftig måte, ressursene er fornybare, teknologien er velkjent og kostnadene er lave sammenlignet med annen ny fornybar energi.

Norge – dårligst i Norden

Rundt 5 prosent av det totale energiforbruket i Norge er bioenergi. Ved i husholdninger, avfall i skogindustrien og forbrenning av husholdningsavfall er de største enkeltpostene.

I Sverige og Finland kommer 20 prosent av energiforbruket fra bioenergi, mens det i Danmark er 12 prosent. Vi ligger altså langt etter våre naboland.

Regjeringen vedtok i fjor å doble bioenergiforbruket i Norge innen 2020 – noe som tilsvarer en årlig økning på omtrent 1,2 TWh. Så langt ligger vi langt etter planen.

Utmerket råstoff

Den enkleste veien til mer fornybar energiproduksjon i Norge er å erstatte olje med pellets, flis, avfall eller bioolje til oppvarming.

Årlig legges det igjen ca 6,5 TWh greiner og topper etter tømmerhogst i Norge.

4-5 TWh av dette hogstavfall kan bli til energiflis til en kostnad på mellom 12-18 øre per kWh. Dette er et utmerket råstoff til energiproduksjon.

Økosystemet

Omfattende uttak av hogstavfall kan på svake marker påvirke den langsiktige skogproduksjonen, og hogstavfallet er en del av økosystemet i skogen.

Forskning fra Sverige og Finland antyder imidlertid at 20-40 prosent av hogstavfallet vanligvis blir igjen på hogstflatene, og uttak på svake marker er i utgangspunktet minst lønnsomt.

Sett i forhold til utfordringene med økende klimagassutslipp, vil derfor de negative konsekvensene ved uttak av hogstavfall være begrenset og bruken totalt sett være fordelaktig.

Skogbruket - biomasseressurs

Tilgang på biomasse er ikke hovedutfordringen for økt satsing på bioenergi i Norge.

Skogbruket, som representerer den viktigste biomasseressursen i Norge, har lang tradisjon for å levere biomasse til skogindustrien, en industri som krever minst like sikker tilgang på råstoff som energiproduksjon.

Dessuten er det økende import- og eksportmuligheter for biomasse til energiformål.

Selv om det eksisterer et potensial for økt avvirkning i Norge, er det likevel lite som tyder på økt avvirkning når tømmerprisene faller og skogbruksinntektene blir stadig mindre viktig for et flertall av skogeierne.

Fordelen med bruk av hogstavfall til energiproduksjon er at den ikke konkurrerer med annen anvendelse, og at det enkelt kan kobles til eksisterende hogstaktivitet.

Eventuelle restriksjoner på uttaket på svake marker kan innføres når omfanget er blitt betydelig, og dersom forskningen viser at dette er viktig, det vil si dersom problemene oppstår.

Klimavennlig

Utfordringene for økt bruk av bioenergi ligger i første rekke på etterspørselssiden.

Det må bli vilje til, og økonomi i, å legge om fra spesielt olje, men også fra elektrisitet til oppvarming.

Klimavennlige valg på ulike politiske nivåer er et viktig utgangspunkt.

Dette er særlig viktig i kommunene, som både er planmyndighet og eiere av mange store offentlige bygg som kan bli kjernen i nye bioenergianlegg.

Dialog og samarbeid

Skogbruket må også selvsagt fremstå med vilje og evne til å levere ønsket mengde biomasse om vi skal nå målet for økt bruk av bioenergi.

Lokale initiativ og dialog mellom skogbruket og energibransje er viktige i denne sammenhengen.

Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom disse: skogbruket er avhengig av sikker avsetting for biomassen og energibransjen er avhengig av sikker leveranse.

Dialog og samarbeid er særlig viktig i den tidlige fasen vi er inne i, siden det er med på å redusere usikkerhet og risiko og dermed øker investeringslysten.

Det er flere eksempler på at skogeierandelslag og energiselskap samarbeider, noe som kan skape effektive verdikjeder og lokal verdiskaping.

Arealstøtte gir feil signal

Uttak av hogstavfall bør i første rekke skje i områder nær vei, og på de beste markene hvor det er mest biomasse per arealenhet.

Derfor bør dagens tilskudd til ”uttak av skogsvirke til bioenergi” – som er en del av ”krisepakka” – endres slik at den premierer leveranser og ikke kostnader.

Dagens støtte dekker en viss andel av driftskostnadene og det gis en støtte per dekar. Arealstøtten stimulerer til feil uttak både når det gjelder miljø og økonomisk effektivitet.

Dette fordi støtten per enhet blir høyest for arealene med lavest biomassetetthet, og kan dermed gjøre uttaket på disse arealene mest lønnsomt.

Som nevnt ovenfor er det også her de negative miljøvirkningene er størst.

Dagens støtteording gir derfor feil signaler til skogeierne og medfører langt høyere administrasjonskostnader enn nødvendig fordi både areal og faktiske kostnader bør kontrolleres.

Dersom vi skal nå bioenergimålet – en økning på 14 TWh innen 2020 – er det helt nødvendig å utnytte vesentlige mengder av hogstavfallet til energiproduksjon.

Hogstavfall er en av de billigste kildene, bruken har relativt få negative konsekvenser, vi har god nok oversikt over ressursene og teknologiene for å utnytte hogstavfallet er velprøvde.

Det er bare å sette i gang!