Tenk deg følgende situasjon: Du er barn, og pappaen din forsvinner plutselig.

Staten sier han er kriminell. Han blir låst inne, han er fange.

For å møte pappaen din må du bestille besøk. For å bestille besøket krever fengselet at moren din har fylt ut skjemaer og fått innvilget en besøkstillatelse.

Fengselet setter også begrensninger for hvor og hvordan besøket skal være og hvor mange ganger dere får lov til å møtes.

Før dere treffes så må du kanskje reise langt, overnatte på hotell, hos familie, venner, på herberge eller vandrerhjem. Så må du gjennom porter med uniformerte voksne, gå gjennom en metalldetektor og i tillegg huske på å ha tatt med gyldig legitimasjon og riktige papirer.

Dette er virkeligheten for barn og pårørende av innsatte i norske fengsler.

– Det er et stort problem at staten i realiteten straffer mange pårørende til fengslede hardt, Peter Scharff Smith. Han er professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

De vanskelige tallene

Over hele verden er det millioner av barn som har mor eller far som sitter i fengsel.

Nøyaktige tall på hvor mange som enten har foreldre i fengsel eller er pårørende til innsatte, er det vanskelig å svare på.

For eksempel er de nyeste tallene vi har i Norge fra en levekårs-undersøkelse for innsatte fra 2014. Her er det oppgitt tall for andel innsatte på et bestemt tidspunkt med barn under 18 år.

Undersøkelsen sier også noe om hva slags relasjon og omsorgssituasjon det er snakk om, og hvor vanlig det er med besøk og kontakt. Det kommer også fram at 41 prosent av de innsatte selv har opplevd at noen i familien har vært i fengsel.

Holdt utenom, er innsatte som ikke er bosatte i Norge og de som regnes som utenlandske. Her kan det være snakk om helt særlige problemstillinger, da familien ofte lever langt unna.

Undersøkelser i forskjellige land tyder på at omtrent hver annen innsatt har i gjennomsnitt to barn. Altså cirka ett barn per person i fengsel.

I Norge har man anslått at 6000–9000 barn opplever at én av foreldrene fengsles, hvert år. I Danmark viser forskning at fem til seks prosent av alle barn født samme årgang opplever at foreldrene fengsles i løpet av barndommen.

Barn er også kun én gruppe pårørende. Denne gruppen favner også kjærester, partnere, ektefeller, foreldre, søsken, ste-foreldre, ste-søsken – pårørende og familie kommer i mange former.

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

Strenge tiltak mot radikale kan gjøre vondt verre

Ikke på forskningsagendaen

Barns, kjæresters og foreldres til innsattes erfaringer kom ikke fram skikkelig på forskningsagendaen før på 2000-tallet, forteller Smith.

Hvordan fengslet rammer pårørende blir særlig tydelig når en ser på forholdene for besøk i norske og utenlandske fengsel. Selv om variasjonene her rundt om i verden er store, så har det skjedd bedringer, forteller Smith som også har forsket på fengslets historiske utvikling.

– Tidligere var idealet at fanger skulle holdes mest mulig isolert. For eksempel i Danmark i 1919 hadde en innsatt ofte kun lov til å møte familien sin i 15 minutter fire ganger i løpet av året. I dag kan pårørende normalt besøke fangen i én time eller mer en gang i uken, forteller Smith.

Men det er også andre, og kanskje mer for omverdenen «usynlige» konsekvenser.

Økonomiske problemer, mobbing og skam

– Så hvordan opplever de pårørende fengselsstraffen?

– Konsekvensene er mangfoldige. Fengselsstraffen kan føre til økonomiske problemer for pårørende. Ikke bare tap av inntekt og noen å dele utgiftene med, men også det å ha råd til å besøke den innsatte kan være en utfordring, forteller Smith.

Forskeren trekker også fram følelsen av å bli stigmatisert, barn som blir mobbet, skamfølelse og den psykiske påkjenningen av å ha noen man er glad i inne på soning.

Hvorfor staten ønsker å fortsette med en straffeform som potensielt kan ødelegge en familie, er et paradoks, sier Smith.

– Mens familien ellers blir sett på som en viktig del av «samfunnslimet», er det underlig at vi i moderne samfunn velger en sanksjonsform som i mange situasjoner undergraver mulighet for familie, mener Smith.

Kan også være bra for pårørende

Det er også viktig å huske at noen ganger så kan fengselsstraff også være et gode for pårørende, forteller Smith.

Dette kan for eksempel være tilfeller av mishandling av partner eller barn eller der det er rus involvert.

Men også her er ikke nødvendigvis fengselsstraffen bare av det gode.

– Dette blir ofte kun en midlertidig løsning, og ekstra ressurser blir ikke gitt for eksempel barn som «mister» en forelder eller omsorgsperson de kan ha et veldig komplisert forhold til, men som ikke nødvendigvis blir erstattet.

– Fengselsstraffen rammer ikke kun personer som har få ressurser i utgangspunktet. Dette gjelder også familiene, som får enda en ekstra belastning å slite med, sier Smith.

Les også denne saken fra Universitetet i Oslo:

Vi får stadig flere og sterkere straffer i Norge

Fengsler, straff og familien

Smith, som har jobbet i mange år med fengselsforskning har sammen med Rachel Condry fra Oxford redigert en antologi for å forsøke samle kunnskapen om forskningen på feltet.

De vil også forsøke å avdekke mangler ved tidligere fengselsstudier der fengselsstraffens konsekvenser for de pårørende ikke tas opp.

– Målet med antologien har vært å diskutere spørsmål som straffens legitimitet, menneskerettigheter og sosial ekskludering, forteller Smith.

– Vi har forsøkt få en bredere forståelse av samspillet mellom fengselsstraffen, fangers pårørende og samfunnet ellers. Hva skal være meningen og rettmessigheten av straff i demokratiske samfunn. På hvilke måter påvirker straffen familien rundt? Hvordan kan dette best forstås og være gjort på en rettferdig måte? Hva sees på som en rettferdig straff fra de pårørendes ståsted? spør forskeren.

– Fengselsstraffen handler ikke bare om innsattes plikter og rettigheter, men også rettighetene til pårørende utenfor fengselet, avslutter Smith.

Referanse:

Smith, P. S. og Condry, R.(red.): Prisons, Punishment, and the Family. Towards a New Sociology of Punishment? Oxford University Press (2018) ISBN 978-0-19-881008-7. 314 s.