Norge har forpliktet seg til å innføre de samme økonomiske sanksjonene overfor Russland som EU har vedtatt.

Det blir ikke bare vanskelig for russiske selskaper å få betalt for varer de eksporterer. Det fører også til at vestlige bedrifter mister mulighet til å få oppgjør for handel med Russland, forklarer professor Hilde C. Bjørnland ved BI.

Så hvordan vil dette ramme Norge?

Vi har en negativ handelsbalanse med Russland. Dette kan være en fordel for Norge nå.

Russland tjener vanligvis langt mer på handel med Norge enn omvendt. Dermed blir de atskillig hardere rammet av sanksjonene enn Norge blir.

– Effekten av sanksjonene mot Russland vil trolig ikke bli så stor for Norge, bekrefter Kjell-Erik Lommerud, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

Forsterker flaskehals for bedriftene

Norge er på full fart opp fra den økonomiske tilbakegangen pandemien førte til. Veksten i økonomien var på 4 prosent i fjor og forventes å bli like høy i år.

Arbeidsledigheten i Norge er faktisk lavere nå enn før pandemien slo inn i mars 2020, ifølge NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Men lyse utsikter ble brått litt mørkere, slo han fast på Næringslivets Hovedorganisasjons pressekonferanse om norsk økonomis tilstand tirsdag denne uken.

Omikrons retur har gitt forventet vekst i økonomien, som har gitt prispress og flaskehalser, fortalte Dørum.

– Norske bedrifter har allerede flaskehalser som mangel på arbeidskraft, utstyr og materialer, sa NHOs sjeføkonom.

Krigshandlingene og sanksjonene kan forsterke dette.

Krig og sanksjoner kan gi prisvekst

– Krigshandlingene kan forstyrre handelen i seg selv, og sanksjonene vil gi mindre handel mellom Russland og andre land, forklarte Dørum tirsdag.

Usikkerheten om bestilte varer kan leveres, har allerede økt råvare- og energiprisene.

Prisene som allerede var på vei opp i Norge, kan øke enda mer.

Dette vil øke bedriftenes kostnader og redusere husholdningenes kjøpekraft.

– Det kan true utsiktene til vekst i norsk økonomi, fordi det vil forsterke de begrensende faktorene for produksjonen, forklarte NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

Noen næringer og bedrifter er mer utsatt enn andre.

Vil ramme enkelte bedrifter og bransjer

– Sanksjonene vil midlertidig ramme visse norske bedrifters vareinnsats. Hvilke bedrifter dette konkret gjelder, vil ikke Dørum si når forskning.no intervjuer ham.

Men dette er varer de kan få tak i fra andre land, ifølge Dørum.

Når eksport- eller importpartnere faller bort, finner bedrifter som regel alternative land å handle med, forklarer Øystein Dørum på generelt grunnlag til forskning.no.

– Men det er ikke gjort i en håndvending, og det kan føre til produksjonsstans og tap av penger for en kortere eller lengre periode, sier han.

Kan gi midlertidige produksjonsproblemer

Norge importerte varer for 21,8 milliarder fra Russland i fjor, og eksporterte varer til Russland for bare 3,7 milliarder.

Vi kjøper mest aluminium, rapsolje og bildekk fra Russland, forteller Dørum.

Vi importerer ubearbeidet aluminium for fem milliarder fra Russland.

Noe av dette er råvarer som er innsatsmidler som inngår i spesialiserte varer i norsk produksjon.

Det kan derfor tenkes at bedriftene som er avhengig av aluminium og andre lignende innsatsmidler, midlertidig får produksjonsproblemer.

I tillegg vil enkelte lokale bedrifter i Finnmark kunne rammes.

– Det kan være at bedrifter i Finnmark som vedlikeholder den russiske fiskeflåten og den slags vil merke at de nå må skaffe seg andre kunder, sier Kjell-Erik Lommerud, professor i økonomi ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

Bildekk, båter, kongekrabbe

Hele 35 prosent av norsk bildekkimport skjer fra Russland.

– Det kan derfor tenkes at bildekk for norske bilister blir noe dyrere fremover, sier Dørum til forskning.no.

Norge importerer også en del oppblåsbare båter til fritidsformål fra Russland.

– Men det kan nok erstattes av vel så billige produkter fra Kina, mener Dørum.

Norge importerer 99 prosent av all kongekrabben vi kjøper fra Russland.

Dersom oppgjøret for krabben gjøres kontant, vil det ikke rammes av sanksjonene. Men dersom oppgjøret foregår via Swift, vil det bli lite kongekrabbe på norske bord fremover.

Kvartsitt fra Ukraina

Mange av varene vi nå kjøper fra Russland, kan bli dyrere å kjøpe fra andre land.

Alt dette kan føre til stigende priser for norske bedrifter.

Norges handel med Ukraina utgjør bare 0,1 prosent av vår import. Men vi har noe matimport derfra.

Kvartsitt fra Ukraina utgjør 42 prosent av vår import av dette materialet. Her kan det også ta noe tid å erstatte selgeren.

Verdens kornkammer

Russland og Ukraina er store korneksportører.

– Men krigshandlingene i seg selv kan forstyrre produksjonen. Det kan føre til forverret forsyning av mat, og kan føre til hungersnød i fattige deler av verden, sier Lommerud.

Om prisene på brød og pasta går opp på grunn av prispress på korn, utgjør det fint lite for nordmenn, mener han. Om prisen på en pakke pasta øker fra 15 til 20 kroner vil få norske forbrukere merke det.

Lakseeksporten ikke lenger akilleshæl

Hva om Russland svarer på sanksjonene med motsanksjoner?

– Etter Krim-annekteringen i 2014 var vi redd for at lakseeksporten vår skulle rammes. Den gang eksporterte vi laks for 6,5 milliarder kroner til Russland, forteller Lommerud til forskning.no.

Men norsk laks gikk til andre europeiske land i stedet, sier han til forskning.no.

Dermed er vi slik sett mindre sårbare fordi lakseeksporten til Russland aldri har tatt seg opp til tidligere høyder. Den utgjør nå bare rundt 200 millioner kr.

Nå er Russland et ganske fattig land, så de har nesten ikke råd til å kjøpe laks. BNP per innbygger er lavere enn i Tyrkia og en tredel av Spanias, forteller han.

Vi tjener mer på økt oljepris enn vi taper

Men vi vil bli rammet indirekte.

– Oljeprisen er allerede 10 prosent opp fra et høyt nivå. Fra ca 100 dollar fatet er den nå på 110 dollar. Dette er den høyeste prisen på olje noen gang. Norge har aldri tjent så mye på oljen som nå, fordi dollarprisene er så høye, sier Lommerud.

Prisoppgangen på gass, som vi også eksporterer, er enda mer dramatisk.

Dette vil på sikt oppveie det vi taper på oljefondets verdifall i russiske aksjer, tror han.

Tapet i Oljefondet er riktignok stort. Ifølge E24 kan Oljefondet ha tapt 25 milliarder kroner på russiske aksjer. Men dette er usikkert.

Men på sikt vil det årlige uttaket på tre prosent knapt bli påvirket, mener Lommerud.

Oljefondet har tapt milliarder

Oljefondet har investert i en rekke russiske selskaper. I 2020 hadde Statens pensjonsfond utland aksjer i 47 selskaper. Ved siste årsskifte var verdien 27 milliarder kroner.

De siste ukene har den russiske børsen falt og verdiene i fondet har rast .

Oljefondet har trolig måttet nedskrive over halvparten av disse verdiene, og har tapt minst 10 milliarder kroner, sa Nicolai Tangen til NRK fredag ettermiddag.

Og torsdag kom meldingen om at det trolig bare er 2 milliarder igjen.

Søndag kveld meldte regjeringen at Oljefondet fryser investeringene i Russland og har startet prosessen med å trekke fondet ut av landet.

Kan i verste fall inndra aksjene i Oljefondet

Nedsalget kan bli utfordrende. Det kan bli vanskelig å selge aksjer i russiske selskaper.

Siden russiske banker stenges ute av det internasjonale betalingssystemet Swift, kan det bli teknisk vanskelig å få penger for aksjesalg fra Russland til Norge.

– Russland kan svare med samme mynt og stenge Norges adgang til egne aksjer i utlandet, forklarer sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markeds til Aftenposten 1. mars.

Han tror Oljefondet kan se langt etter å få solgt russiske aksjer hvis vi får beholde dem. I verste fall kan Russland «nasjonalisere» aksjene, ved å stenge Oljefondets adgang til norske eiendeler i landet.

Men de russiske aksjene utgjør likevel bare 0,2 prosent av fondets totale verdi.

Equinor ut av Russland

Etter 30 år i landet trekker Equinor seg nå ut av Russland. Det er heleid av den norske stat. De har hatt en samarbeidsavtale med det russiske selskapet Rosneft. Selskapet er 40 prosent eid av den russiske stat og ledes av en av Putins nærmeste.

I 2020 brukte Equinor fem milliarder kroner på andeler i felt og letelisenser i Russland. Ved nyttår bokførte Equinor verdier for over 10 milliarder kroner i Russland.

Hvor mye av dette Equinor taper når de nå trekker seg ut, er ikke klart.

Fattige mennesker bruker langt større andel av inntekten sin på mat, sier Dørum.

Nordmenn har spart penger under pandemien

Stemningen i norske bedrifter er god. Forhåpningene deres til fremtiden ligger over førkrisetrenden.

En grunn til optimisme er at nordmenn har spart mye penger gjennom pandemien. Dette er penger de ikke har fått brukt på fritidsreiser, for eksempel.

– Dette er penger som nå kan brukes til å holde forbruket oppe.

Utfordringen nå ligger særlig i bedriftenes mangel på arbeidskraft.

– Over halvparten av bedriftene våre oppgir at de mangler arbeidskraft, sier Dørum.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

Slik vil sanksjonene ramme russere