Han viser til en uttalelse fra en av Talibans grunnleggere, mulla Abdul Ghani Baradar, som sa at bevegelsen hadde oppnådd en uventet seier i Afghanistan.

– Jeg tror de klør seg i hodet om hvordan de skal forholde seg til dette, sier Strand.

I løpet av en uke gikk Taliban fra å kontrollere en håndfull afghanske provinshovedsteder til å rykke inn i Kabul og drive landets politiske ledelse på flukt. Strand mener den raske framrykningen gir Taliban en vanskelig oppgave.

Den politiske ledelsen, som sitter i fredsforhandlinger med den afghanske regjeringen i Qatar, hevder de ønsker å danne en islamsk stat der kvinner skal ha rett til utdanning, skal kunne jobbe, og bruke slør istedenfor den heldekkende burkaen.

Må holde disiplin

– Den gjengen som kom til Kabul, består stort sett av lokale krigere. De kommer fra et samfunn som er strengere enn det man ser for seg i Qatar. Det å få alle til å respektere de politiske uttalelsene fra ledelsen blir vanskelig, sier Strand.

Blant sine krigere har Taliban klart å opprettholde en stor disiplin det siste året. Det er stort sett ikke avfyrt skudd mot vestlige styrker etter at de begynte å trekke seg ut av landet, og vestlige diplomater og bistandsarbeidere som trekker seg ut, har stort sett fått gå i fred.

De siste ukene har imidlertid mange nye krigere sluttet seg til bevegelsen, som kan være mindre innstilt på å følge ordre fra den politiske ledelsen.

– I deler av Afghanistan sier de at krigerne ikke skal gå inn i andres boliger, eller berike seg på andre. Testen blir om de har en solid struktur og vilje til å straffe sine egne for brudd, sier Strand.

Politisk vakuum

Taliban rykker inn i det forskeren beskriver som et politisk vakuum. Søndag forlot president Ashraf Ghani landet. Det er ingen som har autoritet nok til å lede en dialog med Taliban, mener Strand.

– Det var en plan for en felles overgangsregjering, men plutselig sitter Taliban med alle kortene. Det spørs hvordan de velger å spille dem, om de vil ta all kontroll, eller danne en overgangsregjering, sier han.

Bevegelsen kontrollerte også store deler av Afghanistan fra 1996 til 2001. Likevel står de trolig sterkere på bakken nå, ettersom det nordlige Afghanistan stort sett ikke ble underlagt Taliban-styre den gangen. I forrige uke inntok de viktige nordlige byer som Mazar-e Sharif og Kunduz.

Strand er overrasket over at Taliban, som ses på som en bevegelse som utgår fra pashtuner-folket, har klart å få kontroll i disse områdene der befolkningen i hovedsak er usbeker, tajiker og hazarer.

– Det handler nok mer om at de ikke stolte på regjeringen lenger. Det er først og fremst en politisk kollaps som har skjedd her, sier han.

Taliban: – Krigen er over

Taliban har nå erklært at krigen er over. Det har vært krigstilstander mer eller mindre sammenhengende i Afghanistan siden slutten av 1970-tallet, med to store utenlandske inngripener: Sovjetunionen okkuperte landet fra 1979 til 1988, og USA med allierte fra 2001 til 2021.

Hvorvidt konflikten i landet fortsetter, avhenger av en rekke ulike faktorer.

– Det avhenger av hvordan Taliban oppfører seg, og av dem som nå har stukket av. Det sitter krigsherrer i Usbekistan, Pakistan og India. Hvis ikke noen av disse blir invitert inn, kan de danne en militær opposisjon. Vi må rett og slett se det an de neste dagene, sier Strand.

– Vesten må ikke gi opp Afghanistan

Fra vestens side er det viktig å opprettholde et press på Taliban for at de skal holde sine løfter og danner et inkluderende styre, mener Strand. Men han peker også på noe annet:

– Vesten må ikke gi opp Afghanistan. Før dette skjedde var det 16 millioner som desperat trengte humanitær hjelp, blant annet på grunn av tørke og konflikt. Man må sikre at det blir en fortsatt humanitær bistand til landet, sier forskeren.

– Alle har et ansvar: både for at det blir en politisk løsning, og for å sikre at det blir mulig å leve i Afghanistan, avslutter Strand.