Ukraina og Russland har de siste dagene forsøkt å bli enige om etableringen av humanitære korridorer som kan sikre en trygg utvei for ukrainske sivile fra Mariupol og andre beleirede byer.

Men slike korridorer utgjør også et dilemma for Ukraina ettersom det etter alt å dømme er Russland som har mest å tjene på dem, både militært og når det gjelder framstillingen av krigen.

Hvis ukrainske byer blir tømt for sivile, blir det lettere for Russland å gjennomføre massive bombinger av ukrainske byer uten å risikere store sivile tap. Det blir også lettere å legitimere en langvarig beleiring.

– Et mulig formål er å få de sivile ut av byene for å kunne bombe mer effektivt med artilleri og lignende, sier Oscar Jonsson, ekspert på russisk krigføring ved Försvarshögskolan i Stockholm til nyhetsbyrået TT.

Det blir også lettere å innta en by når den er tømt for sivile, legger han til.

Jonsson viser til at ukrainere har ytt mye sivil motstand under krigen. Flere steder har russiske styrker blitt møtt av demonstranter som har stilt seg foran stridsvognene. Enkelte har også lagt i vei med bil for å kaste brannbomber på russiske stridsvogner.

Hvem får ansvaret?

Med hundretusener av sivile fanget i byer uten fungerende infrastruktur, risikerer det russiske militæret å få ansvar for at tusener av mennesker dør i mangel på vann, mat, varme og medisiner.

På den andre siden, hvis Ukraina ikke går med på en evakuering av sivile på russiske premisser, kan Russland anklage Ukraina for å bruke sivilbefolkningen som menneskelige skjold.

I helgen ble to forsøk på å etablere humanitære korridorer fra havnebyen Mariupol avbrutt. Ifølge meldinger fra ukrainsk hold skyldtes det at våpenhvilen ble brutt og angrepene mot byen gjenopptatt. Samtidig meldte Røde Kors at veier ut av byen var minelagt.

200.000 sivile antas å oppholde seg i byen, som nå er uten strøm og vann, og rundt 20.000 mennesker skal ha forsøkt å flykte fra byen da kampene opphørte i noen få timer.

Russland har også foreslått at fluktrutene fra landets to største byer, Kharkiv og Kyiv, skal gå til henholdsvis Russland og Hviterussland, noe som har vakt sterke reaksjoner på ukrainsk hold.

– Dette er en fullstendig umoralsk historie. Folks lidelse brukes til å lage de ønskede TV-bildene. Dette er ukrainske borgere, de bør ha rett til å evakuere til ukrainsk territorium, het det i en skriftlig uttalelse fra en talsperson for Zelenskyj.

– Skal støtte Putins fortelling

Oscar Jonsson reagerer også på forslaget:

– Det er ekstremt merkelig. Hvilke sivile har lyst til å ta seg inn til angriperen? spør den svenske eksperten, som ikke tror dette i første rekke handler om å redde sivile.

– Jeg tror det er veldig viktig å lese disse humanitære korridorene som et forsøk på å skape visse bilder heller enn en måte å redde sivile. Putin har jo sagt at han skal stanse et folkemord, og da er det klart at det må vises i praksis at han forsøker å redde en sivilbefolkning, sier Jonsson.

Ukraina har også anklaget det russiske militæret for å utnytte de humanitære korridorene til å omgruppere, slik at de har et bedre utgangspunkt for den videre krigføringen.

– Det var enighet om humanitære korridorer. Virket de? Russiske stridsvogner ble satt inn i stedet, russiske rakettkastere, russiske landminer, sa president Volodymyr Zelenskyj i en video som han la ut i Telegram-appen mandag kveld.

Beskutt på vei mot Kyiv

Sivile ukrainere har de siste dagene også brukt uoffisielle fluktruter med risiko for sitt eget liv. Journalister fra nyhetsbyrået AFP var mandag vitne til at tusenvis av sivile flyktet mot Kyiv fra forstaden Irpin vest for hovedstaden. Også her har befolkningen mistet tilgang til strøm og vann.

Det er langs denne fluktruten at åtte personer skal ha blitt drept i granatangrep, deriblant en familie på fire, som det er publisert bilder av.

– Det var skyting på alle sider da vi var på veien, men vi kom oss over, sier Tetjana (51) til AFP etter å ha tatt seg over et vann på en planke. Tusenvis av mennesker har brukt samme vei for å komme seg unna de russiske bombardementene vest for hovedstaden.

– Jeg sa til meg selv at hvis jeg blir drept på stedet, så får det så være, hvis jeg blir såret, må jeg krype, sier Tetjana.

Tirsdag morgen meldte det russiske militæret at det har iverksatt en ny våpenhvile og åpnet humanitære korridorer fra fem byer: Kyiv, Tsjernihiv, Sumy, Kharkiv og Mariupol. Ifølge ukrainske myndigheter ble det inngått en detaljert avtale om evakueringen under mandagens forhandlingsmøte med russiske utsendinger.

Kjent fra Syria

Russlands taktikk er også kjent fra krigen i Syria, der Russland ble med i krigen for å støtte regimet til president Bashar al-Assad i 2015.

Opposisjonskontrollerte byer og tett befolkede områder ble først beleiret i måneder og til og med år før Syria og Russland tilbød seg å etablere humanitære korridorer.

Under beleiringene fortsatt angrepene, ødeleggelsene ble verre og forholdene stadig mer ulevelige.

Under evakueringene ble de fleste kjørt til Idlib-provinsen nordvest i Syria, der hundretusener nå lever under elendige forhold i flyktningleirer. Området er det siste i Syria som fortsatt er kontrollert av opprørsgrupper.

Russiske og syriske styrker ble ofte anklaget for å bryte våpenhvilene mens evakueringen pågikk.

Ingen tillit

– Da de snakket om disse humanitære korridorene eller våpenhvilene, så trodde vi aldri på dem. Hvordan kan du stole på at noen stopper når de bomber deg hele tiden? spør Afraa Hashem, en 40 år gammel syrisk aktivist som overlevde beleiringen av Aleppo, og som nå er bosatt i London.

Enkelte ganger ble også folk pågrepet mens de benyttet seg av offisielle fluktruter, og enkelte ganger ble de beskutt, enten fordi noen ønsket å hindre dem i å dra eller for å provosere fram sammenstøt.

Første gang begrepet «humanitær korridor» ble brukt, var under krigen i Bosnia på 1990-tallet. Da var det FN som etablerte det som ble kalt «sikre soner» for sivile, men det endte med at FN ikke greide å opprettholde beskyttelsen når de ble angrepet. Dette gjaldt blant annet i Srebrenica, der det endte med et folkemord på rundt 8.000 menn og gutter.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Slik driver russiske myndigheter informasjonskrig mot Vesten og sitt eget folk

– Russerne prøver med sensur, men jo mer du prøver å kontrollere, desto mer mistillit får befolkningen til myndighetene, sier norsk forsker.