Tidvis har jeg følt at jeg har krenket en helligdom. En av brevskriverne mener at jeg har “spottet” bitreduksjons-systemet mp2, som brukes i DAB. Bare et hannkjønn kan klare det kunststykket å bli fornærmet på vegne av et bitreduksjonssystem.

Religionskriger er ikke noe nytt i digitalverdenen. PC-brukere stod i mange år steilt mot Mac-brukere.

Apple brukte de religiøse følelsene bevisst og utnevnte såkalte Mac-evangelister, som skulle forkynne det glade budskap. En pussig kobling, når selve Mac-logoen henspiller på syndefallet.

De tekniske argumentene bølger fram og tilbake, men enten vi liker det eller ikke, velger folk teknologi på tvers av teknologenes velmente og kvalifiserte ønsker.

Den gemene hop

Som en av brevskriverne uttrykker det: “Det er min uerbødige påstand at dersom ikke MP3-spillerne hadde “veltet inn over oss” for et par år siden, hvis ikke MP3 hadde blitt Svaret med stor S for den gemene hop, da ville motreaksjonene mot DAB vært dramatisk mye svakere.”

Jeg har gått i meg selv og spurt: Er jeg en del av den gemene hop? Hvorfor er jeg egentlig skeptisk til DAB?

Kjøkken-DABen

Jeg har nettopp kjøpt meg en liten kjøkken-DAB. Den spiller pent og klart. Jeg kan høre at Alltid Nyheter er litt metallisk i klangen, men de andre kanalene låter helt OK.

Men radioen min har en knapp som kobler mellom DAB og FM. Taktisk nok lyser det grønt for DAB og rødt for FM. Hva velger jeg?

I den grønne DAB-blokken er det rent og ryddig. Vaktmesteren passer på at alle radiokanalene oppfører seg pent i hvert sitt lille digitale avlukke.

Men så kobler jeg inn det røde lyset.

En tyrkisk basar av ustyrlige FM-stasjoner venter meg. Her er radio Klem FM, med søte og softe toner. Her er gneldrende franskmenn og arabisk brunst. Her er hardkokte radioegg fra fritt-talende studenter og dame-chili fra Blitz-huset. Og plutselig skjønner jeg hva jeg har savnet.

Friheten på prærien

Jeg er en prærie-romantiker. Punktum. For meg er lufta fri - for alle. En gang på slutten av 1990-tallet kom en av mine NRK-kolleger hjem med et opptak fra en elektronikkmesse i Las Vegas. Der sang Dolly Parton: “Radio, radio, give me that old-time radio”. Den gammeldagse radiosenderen - masta på prærien.

Amerikanerne har valgt et digitalt radio-alternativ som passer på prærien. Med en tilleggs-boks kan samme stasjon sende FM og digital radio på en gang. En stasjon - en frekvens.

Det er her jeg innser at jeg er akkurat så teit som de sinte mennene vil ha meg til å være. For det amerikanske IBOC-systemet tar mer plass i eteren og sluker mer strøm enn DAB. Akkurat som en enebolig tar mer plass og energi enn en høyblokk.

Hva teitingene vil ha

Så hvorfor trives jeg ikke i DAB-blokka? Hvorfor vil jeg ha eneboliger i eteren?

Det er mange eksempler på at folket har valgt teite løsninger. Teknologene ville ha videosystemet Betamax, teitingene valgte VHS. Apple lanserte MacIntosh, teitingene valgte Windows. Trendologene lanserte lean cuisine, teitingene gumler Grandiosa. De kloke kjører kollektivt, teitingene vil ha SUV.

Det er en fryktelig sannhet, men teitingene er i flertall. Det teitingene vil ha, er hva alle får. I alle fall så lenge vi har en samfunnsform der teitingene får være med på å bestemme.

Grunnleggende blir derfor spørsmålet: Er DAB noe folket vil ha?

Snikinnfør DAB

Folket roper ikke på DAB. De fleste er faktisk ganske uinteressert i DAB. Jeg tror at en stor andel av de som kjøper kjøkken-DAB, ikke er helt klar over at det er “ny” teknologi i boksen. Og de bryr seg ikke døyten. De hører på Dagsnytt, ikke på DAB.

Hvor finner du DAB-mottakerne hos elektroforhandleren? I reolen for kjøkkenradioer. Gulvet foran reolen er neppe vått av sikkel fra trendy teknofile. De går til G3-mobiltelefonene og flatskjermene og lydanleggene som gjør utslag på Richterskalaen.

Det lureste var kanskje å snikinnføre DAB. Hvis strømleverandøren min har tenkt å sette opp en ny type trafostasjoner, er det ett fett for meg, så lenge det er spenning i stikkontakten. En radio er en radio. Skjul forskjellen på DAB og FM. Klem FM og P3 DAB side om side på kanalvelgeren.

En av brevskriverne er fortørnet fordi mange kritiserer DAB for ikke å bruke samme dataformat som Internett. Jeg blir ikke fortørnet. Dette handler om følelser. Internett er for mange selve frihetsfølelsen, den endeløse digitale prærien der det er plass til alle, side om hjemmeside, fra Konrad’s Pølse Kjosk til NRK.

Framtida går begge veier

Ser du på medievanene til unge folk, så svikter de massemediene. I økende grad krever de et medium der de både kan gi og ta. De vil ha chattekanaler, gå rundt i online fantasiverdener sammen med andre spillere eller dele musikk og bilder over nettet. Være så teite de vil.

En slik utvikling er ikke i kringkastingsselskapenes interesse. De vil ikke ha symmetrisk gi og ta-teknologi. De vil ha enveis kommunikasjon, fra bedreviterne til teitingene. Enten for å opplyse dem eller for å tjene penger på dem.

Og finnes det noen returkanal, går den via publikumsservice i Mo i Rana eller en tynn stripe med SMSer nederst i bilderuta.

Skal vi ha radio, så la den nå få lov til å være gammeldags! FM skal ikke slukkes før tidligst i 2014. Hva slags nye mobile teknologier har vi da? De mobile teknologiene som vil vinne, vil ikke være enveis. De vil være toveis, eller mangeveis: teknologier som lar deg utforske og hente underholdning og informasjon etter eget ønske. Som lar deg dele meldinger, lyd og levende bilder med alle dine venner.

Derfor synger jeg med Dolly Parton: “Radio, radio, give me that old time radio”! Og la så den gammeldagse radioen dø i stillhet sammen med meg, en gang omkring 2030.