Vi er for så vidt vant til at snakk om ledelse foregår i luftige vendinger. Og det er mer enn ti år siden vi første gang var på tv og forsøkte å fortelle at, om astrologi i seg selv er en absurditet, havner feltet bedriftsastrologi utenfor målbar rekkevidde.

Det er også lenge siden undertegnede gikk lei av å opptre i slike sammenhenger. En dag er det rett og slett ikke moro å spa vann i motbakke lenger.

Men når ordene ledelse og astrologi dukker opp i samme overskrift, og møtet arrangeres av Tekna, landets største akademikerforening, med 42 000 teknisk- og naturvitenskapelig utdannede medlemmer på hovedfags- eller masternivå, rykker det litt i skuddbeinet.

Særlig når det er Teknas Faggruppe for etikk og lederskap som står bak arrangementet “Etikk og lederskap - Astrologi og lederskap” - et møte som gikk av stabelen denne uka.

Så, hvis det fremdeles finnes folk som ikke har fått dette med seg: Astrologi er overtro. (Astronomi, derimot, er vitenskap, men neppe relevant for ledelse av små og mellomstore bedrifter.)

Er det noen grunn til å si mer? I en bedre verden hadde det ikke vært det. Tanken om at planetenes posisjon påvirker vår skjebne er så urimelig og etter hvert så grundig vitenskapelig tilbakevist at vi skulle ha kunnet legge saken til side og konsentrert oss noe morsommere.

Men av en eller annen grunn nekter dette liket å legge seg.

Teknas foredragsholder heter Gisle Henden. Han er både dr.oecom, MBM, MA og cand.philol i filosofi, han underviser i ledelse ved BI, driver eget konsulentselskap - og egen astrologiskole. (I tillegg trives han godt på ishockeybanen, med swingdans og gitarspill. Og ble født 1. april 1967. Hvilket selvsagt forklarer alt.)

På hans nettsider leser vi at vi mennesker “Siden tidenes morgen har ?. undret seg over vår plass i den kosmologiske symfoni av planeter og galakser. Astrologi har vært praktisert i minst 5 000 år i mange forskjellige kulturer og er opphavet til enkeltvitenskapene.”

En litt drøy påstand, selvsagt, det med opphavet (Det er imidlertid grenser for hvor mange steiner jeg gidder å plukke opp, så vi lar denne ligge - også påstanden om at folk kjente til galakser for 5 000 år siden). Men det er ellers helt riktig det, Henden, at astrologi har vært praktisert i mange tusen år, og at den en gang for lenge siden ble ansett som en vitenskap. Men merk deg uttrykket “lenge siden”.

Folk har gjort mye annet rart opp gjennom årene også. Kannibalisme kan for eksempel betraktes som en eldgammel diett, praktisert gjennom titusener av år. Slavehandel var i sin tid en regningsvarende metode for reduksjon av utgifter til arbeidskraft. Og hvorfor gå på kino, når man kan underholdes av å se kristne slites i biter av løver og tigere?

Underteksten er vel at jeg ikke automatisk godtar argumenter basert på at noe har vært brukt siden tidenes morgen.

Herfra kunne jeg selvsagt legge ut i en lengre tirade om hvilke fysiske krefter man forventer er i spill, når planetenes påståes å avgjøre vår skjebne. Eller jeg kunne legge ut på en minst like lang lekse om de fysiske og psykologiske mekanismene bak det at folk til tider er tilbøyelige til å tro at de blir spådd.

Men det faktum at jeg - eller en astrolog - like godt kan spå deg ut fra rutetabellen for trikken i Oslo - hvor var niern, da mor og far?? - synes likevel ikke å ha noen effekt på de som først tror. Sjøl synes jeg sporologien er mer sannsynlig, enn astrologien, dersom vi først skal gå med på at gjenstander påvirker skjebnen din ved hjelp av tyngdekreftene. De fra sinsentrikken utøver tross alt et langt sterkere drag på kroppen min enn de fra Jupiter.

Men det er uansett ikke slik det er (for å sitere et av argumentene du oftest møter, hvis du forsøker å bringe logikk inn i en diskusjon om astrologi): Folk er ikke interessert i fysikk og forklaringer - de er interessert i om det virker.

Jeg kunne derfor i stedet ha lagt ut noen lenker til de mange undersøkelser som konkluderer med at en astrolog, med alle sine stjernekart og fine ord, ikke kan si noe som helst om fremtiden, som ikke også Erik Tunstad kan - men heller ikke det ville ha noen effekt, for “Det virker for meg!”

“Alle” har jo fått stilt et horoskop, og med selvsyn sett hvor skremmende nøyaktig astrologen skuer inn i din sjels innerste avkroker.

Jeg vil derfor som avslutningspoeng gripe fatt i Teknas Thorleif Tunstads forklaring på hvorfor akkurat astrologi og hvorfor akkurat Henden: “Foredragsholderen er svært seriøs”. Hva betyr det å være seriøs i denne sammenheng? Blir man seriøs av å ha doktorgrad? Blir man seriøs av å ha studert astrologi i mange år? Eller er det alle de fine ordene som gjør Henden seriøs?

Såkalt seriøse astrologer er veldig opptatt av tall. De må ha nøyaktige og korrekte fødselsopplysninger hvis de skal kunne sette opp et ordentlig horoskop. Dette er logisk - er det noe i astrologi, så er den dønn avhengig av korrekte opplysninger.

Desto mer avslørende blir det, når man kan påvise at et horoskop bygget på feilaktige fødselsopplysninger fungerer akkurat like godt som et basert på korrekte. Dette har vært gjort mange ganger - det følgende eksempelet stammer fra 1980-tallet, da den kjente astrologiforskeren Michel Gauquelin gjorde sitt “Marchel Petiot-eksperiment.

Marchel Petiot var lege, født i Auxerre i Frankrike den 17. januar 1897. Under tyskernes okkupasjon av Frankrike under annen verdenskrig lokket Petiot folk til huset sitt i Paris under dekke av at kunne hjelpe dem med å unnslippe nazistene.

De unnslapp for så vidt. Petiot drepte dem, tok pengene deres og oppløste likene i kjemikalier. Han ble arrestert den 31. oktober 1944, dømt for 27 mord (men innrømmet 63) og ble henrettet den 26. mai 1946.

Gauguelin satte opp et horoskop basert på Petiots data, og fant at han var “instinktiv, varm ? en som underkaster seg sosiale normer ? verdig, rettskaffen … hengiven ovenfor sine medmennesker ? gjestfri, hjemmekjær og en som satte pris på hjemmets lune varme.”

Gauquelin distribuerte deretter horoskopet til en rekke andre personer, som trodde de fikk et horoskop basert på sine egne data. Når han deretter spurte dem om de kjente seg igjen i det “psykologiske portrettet”, og om dette også gjalt for familie og venner som fikk lese det, mente 80 prosent at astrologen hadde truffet spikeren på hodet.

Kan det finnes andre grunner til at folk føler at de blir spådd?

PS: Vi fleiper! Bare tuller! Selvsagt virker astrologi. Og særlig bedriftsastrologi. Etter en konsultasjon med spalten Fraggelberget i avisa Fri Tanke innser jeg nå at Tekna har fullstendig rett når de i sin reklame skriver at vi “ved hjelp av astrologi kan … finne svar på mange strategiske spørsmål, som f.eks. hvordan bedriften vil utvikle seg fremover i tid.”

Satser du på ramme alvor på å bruke astrologi til å “finne svar på mange strategiske spørsmål” for bedriften din, så tror vi at vi kan gi mange svar på hvordan bedriften “vil utvikle seg fremover i tid?”

Eller for nok en gang å sitere Hendens nettside: “Når direktøren for Lego-konsernet i Danmark blir spurt om hvorfor han bruker astrologi ved viktige beslutninger så er svaret: ‘Fordi det er vitenskap.’” Og Lego har jo som kjent gjort det kjempebra de siste årene.