Mange europeiske byer vil få flere dager da temperaturen kryper over 30 grader med sterk global oppvarming, ifølge en ny studie. De rødeste flekkene viser byene som får flest varme dager. Tallene 1-5 viser hvilke fem byer som får flest dager med over 30 grader, og tallene 32-36 viser de som får færrest.

Så mange dager over 30 grader kan det bli i europeiske byer i framtida

Hvis det blir tre grader varmere, vil byer i Sør-Europa få flere titalls dager i året med over 30 grader, ifølge en ny studie. 

Forskere har brukt klimamodeller for å se hva som skjer hvis det blir tre grader varmere i Europa enn det var i perioden 1981 til 2010.

– Dessverre ser vi en økning i varme for alle byer, som bidrar til økt varmestress, sier Anne Sophie Daloz, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Forskere ved CICERO er blant dem som har vært med på studien.

  • Resultatene viser at Athen får rundt 120 dager i året med over 30 grader i et slikt scenario. 
  • Roma og Madrid får rundt 90 dager med over 30 grader. I dag har Roma rundt 62 dager med over 30 grader, ifølge currentresults.com. 
  • I Oslo blir det liten endring, ifølge denne studien. Oslo og andre byer i Norden vil imidlertid få flere unormalt varme dager på rad. 
En kvinne tar en selfie foran Parthenon-tempelet på Akropolis i Athen i juli 2023.

Helsefare

Det er flere grunner til at Anne Sophie Daloz og kollegene ville se på byer i et varmere klima. 

– For det første er det fordi varmestress er ventet å øke med global oppvarming. 

Med varmestress mener forskerne helseproblemer som folk kan oppleve i forbindelse med varmen. Spesielt barn og eldre er utsatt. 

– Vi er bekymret for byer fordi 75 prosent av befolkningen i Europa lever i byer. Folk bor tett, og på toppen av det har vi varmeøy-effekten. 

Varmeøy-effekten handler om at bykjerner gjerne er varmere enn landlige områder som ligger rundt. Det skyldes mer asfalt, flere bygninger og mindre natur, ifølge Miljødirektoratet.

Anne Sophie Daloz er forsker ved CICERO.

Bedre oppløsning

Tidligere har ikke klimamodellene hatt god nok oppløsning til at forskerne har kunnet vurdere framtidig varme i et stort antall byer. 

Dette er mulig nå, forteller Daloz. Forskerne har brukt klimamodeller som gir en oppløsning der hver rute tilsvarer omtrent 12 kilometer. 

De har sett på oppvarmingen i 36 store europeiske byer. I scenarioet stiger temperaturen med tre grader over snittet i 1981 til 2010. 

Det tilsvarer en global temperaturøkning på tre grader over førindustriell tid. 

Temperaturøkningen er litt høyere enn det som er ventet med dagens iverksatte politikk, som uendret vil gi en temperaturøkning på rundt 2,7 grader i 2100, ifølge Climate Action Tracker

Øker mest i sør og i innlandsbyer

Den nye studien er en del av EU-prosjektet EXHAUSTION, som handler om effekter av varmestress og luftforurensing i Europa. 

Studien viser at byer i Sør-Europa vil bli spesielt rammet av temperaturstigningen. 

Forskerne har gjort tre ulike beregninger. De har sett på endring i makstemperatur, antall dager med over 30 grader og varighet og intensitet av hetebølger. 

Makstemperaturen, de varmeste dagene i året, vil bli fem grader varmere i Milano, Madrid, Sofia og Zagreb. 

Dette er byer sør i Europa, hvor alle ligger innenlands og ikke ved kysten. 

Økningen i makstemperatur blir gradvis mindre jo lenger nord vi kommer. For Oslo viser studien en økning i makstemperatur på opp mot tre grader. 

Tall fra 1 til 5 og 32 til 36 viser topp- og bunnplasseringer. Figur (a) viser med hvor mange grader den årlige makstemperaturen øker. (b) viser antall dager med temperatur over 30 grader. (c) viser lengde og intensitet for hetebølger, basert på beregningsmetoden Heat Wave Magnitude Index daily.

Flere tropedager

Det er også byer i sør som får høyest antall dager med over 30 grader. Det er ikke så rart, siden temperaturen allerede er høyere der. 

Athen, Madrid, Roma, București og Milano er byene som får flest varme dager. De er ventet å få 80 til 120 dager i året med minst 30 grader.

Flere byer sentralt i Europa får også et høyt antall slike tropedager. I Nord-Europa viser studien få dager med over 30 grader: mindre enn to dager i Oslo. 

– Denne studien er imidlertid basert på et gjennomsnitt over mange år, så det betyr at enkeltår kan ha flere dager over 30 grader, sier Daloz. 

Lengre og sterkere hetebølger

Bildet endrer seg noe når forskerne ser på lengden og styrken på hetebølger. Dette er beregnet med en metode som kalles Heat Wave Magnitude Index daily

Hva som defineres som en hetebølge, er her forskjellig fra land til land ut fra hvor varmt det er der til vanlig i dagens klima. Hetebølger i indeksen er minst tre dager med unormal temperatur for den aktuelle måneden. 

– Indeksen fanger opp lengden og styrken på hetebølger, sier Daloz. 

Beregningene viser at søreuropeiske byer får den verste heten. Spanske og italienske byer får sterkere og lengre hetebølger. 

Byer i nord, som Oslo, København og Stockholm, kommer imidlertid høyere opp på skalaen enn land litt lenger sør. 

I forskernes scenario får vi altså en økning i lengden og intensiteten på hetebølger – dager etter hverandre med unormalt høy temperatur. 

– Det viser at varmestress også er en bekymring for dem som bor i Norden. 

Ulike mål på varme

Byene påvirkes altså ulikt ut fra om forskerne ser på makstemperatur, hetebølger eller antall dager over 30 grader. 

– Derfor er det viktig å se på ulike beregninger for å få et godt bilde av endringene, sier Daloz. 

Hun sier at studien viser at Europa vil få mer problemer med varmestress i fremtiden. Det er spesielt problematisk for sårbare grupper i befolkningen. De nordiske landene blir ikke upåvirket, selv om det er kaldere her. 

– Her snakker jeg bare om helse hos mennesker. Men vi vet også at høye temperaturer kombinert med for eksempel tørke kan gi store problemer for naturen og kan ha langvarig påvirkning. 

En begrensning ved studien er at tolv kilometers oppløsning fremdeles gir et forenklet bilde av klimaet i byene. Forskerne fant ikke en tydelig varmeøy-effekt, som kan skyldes den forenklede måten byene er representert på. 

Det er viktig å lage forutsigelser for varme på bynivå, slik at byene kan planlegge tiltak for å tilpasse seg, skriver forskerne. 

Viktig tema, men usikre resultater

Rasmus Benestad er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og har tatt en kikk på studien. 

– Artikkelen tar opp et viktig tema, er et skritt i retning av bedre forståelse og viser flere interessante resultater. Men jeg anser disse resultatene likevel for å være utilstrekkelige for å drive med klimatilpasning, sier Benestad. 

– Regional klimamodellering gir fremdeles usikre resultater, noe som skinner igjennom i artikkelen, og det er flere ulike oppfatninger om metodene.

Benestad synes figuren som presenterer hovedresultatene (vist lenger opp), er noe uklar når det gjelder hvilke av de mange simuleringene med ulike klimamodeller som ligger til grunn. 

Han synes også det er rart at studien nærmest ikke viser noen økning av dager i Oslo med over 30 grader hvis temperaturen i Europa øker med tre grader.

– Hvis vi tar temperaturmålinger ved Oslo-Blindern, ser vi at det i gjennomsnitt er 1,3 dager i året med mer enn 30 grader. Vi venter å se mange flere dager med tre grader oppvarming i Oslo. Hvis vi bare legger på tre grader på historiske målinger, får vi 7,3 dager per år. 

Strekker dem litt langt 

Benestad sier det er riktig at det ventes større oppvarming rundt middelhavsområdet og at fire graders økning om sommeren er omtrent det samme som han kom fram til i et tidligere anslag

– Jeg er likevel litt usikker på antallet dager med over 30 grader. Og om det så å si blir hver dag i sommerhalvåret i Athen i fremtiden - det avhenger jo også av hvor store temperatursvingninger vi kan vente i fremtiden.

– Jeg er heller ikke overbevist om at de regionale klimamodellene i Euro-CORDEX er i stand til å gjenskape urbane varmeøyer eller temperaturer i byene. Det er noe det forskes aktivt på.

Euro-CORDEX er en samling av regionale klimamodellsimuleringer som er brukt i studien. 

– Selv om slike modeller har en romlig oppløsning som gjør at en by kan dekkes med noen få ruter, har alle slike modeller en minste skala for å kunne gjengi realistisk informasjon, basert på måten de er konstruert på. 

– Dessuten var den opprinnelige hensikten til CORDEX å sammenligne regionale klimamodeller, og jeg synes de strekker det litt langt når de brukes til å beskrive temperaturer i byene, sier Benestad. 

Viktig å kombinere metoder

En svakhet med resultatene er at de ensidig fokuserer på såkalt dynamisk nedskalering, sier Benestad. 

– Det er viktig å kombinere slik nedskalering med empirisk-statistisk nedskalering.

Han forklarer forskjellen med at det i hovedsak er to måter å beregne lokale temperaturer på. Den ene baserer seg på en slags værvarslingsmodell med basis i fysiske lover. Den andre er basert på måledata og statistikk. De skal gi samme svar, men bygger på ulike forutsetninger. 

– På grunn av at begge gir usikre resultater, er det viktig å benytte begge og sammenligne dem.

Referanse: 

Clemens Schwingshackl, Anne Sophie Daloz, Carley Iles, Kristin Aunan & Jana Sillmann: «High-resolution projections of ambient heat for major European cities using different heat metrics», Natural Hazards and Earth System Sciences, 2024. 

Få med deg ny forskning:

Powered by Labrador CMS