I Hurdal sentrum skal husene bygges tett. Syklister og gående skal enkelt kunne bevege seg rundt. Og flere møteplasser skal gjøre det enklere for innbyggerne å treffe hverandre.

Kommunen arrangerer bærekraftfestival og ønsker å tiltrekke seg næringsliv som er klimavennlige.

Sammen med Fredrikstad og Gjøvik skiller de seg ut i en ny studie.

Blant de 13 kommunene forskerne undersøkte, var det nemlig bare disse tre som virkelig hadde prioritert klima og miljø i planene sine.

− Lite fokus på kommunene som klimaaktør

Hege Westskog er ikke overrasket over at bare et mindretall av kommunene satser på klimatiltak.

− Det er et resultat av at dette har vært nedprioritert på statlig nivå. Det har vært lite fokus på kommunene som klimaaktør inntil for noen år siden, sier forskeren ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Hun er en av forskerne bak den nye studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cogent Social Sciences.

Strykkarakter for seks kommuner

De norske forskerne har plukket ut et utvalg av kommuner med forskjellig størrelse, spredt over hele landet.

For å vurdere klimatiltakene i hver kommunene leste forskerne kommuneplanene grundig.

De intervjuet også nøkkelpersoner i kommunen og representanter fra næringsliv og miljøorganisasjoner.

Ut ifra hvilke planer kommunene har for å få til en bærekraftig utvikling, har forskerne gitt hver av dem en samlet skår. Bunnskår er null. Toppskår er tre.

Seks kommuner fikk bunnskåren. Nemlig Rendalen, Stryn, Luster, Namsos, Lyngen og Skjervøy.

Befolkningsnedgang i Rendalen

Det er ikke lett å prioritere klimatiltak i små kommuner, ifølge Westskog.

Pengekassen skal dekke alt fra skole og helse til kommunale veier. Og det er slett ikke sikkert folk som bor i kommunen er så ivrige på klimatiltak.

Westskog trekker frem Rendalen som eksempel. Østlandskommunen har rundt 1700 innbyggere.

− Rendalen er en kommune som strever veldig med befolkningsnedgang. De har ikke hatt fokus på klima og miljø, sier forskeren.

Samtidig bidrar de indirekte ved å være Norges største skogkommune.

Små initiativer kan påvirke

Den nordnorske kommunen Lyngen fikk også lav skår, selv om de satser på elsykler.

Enkelttiltak er altså ikke nok. Men Westskog tror slike små initiativer kan bety noe på sikt.

− Det går sakte, men det kan påvirke holdninger, og det kan igjen påvirke praksis, sier hun.

Må få ned utslipp på alle nivåer

FNs klimapanel (IPCC) listet nylig opp flere klimatiltak som må til for å bremse den globale oppvarmingen i den siste delrapporten av den sjette hovedrapporten.

Grepene handler blant annet om å bygge smartere byer, bruke mer sol- og vindkraft og begrense utslippene fra biler og annen transport.

Siri Hallstrøm Eriksen var med på den forrige delrapporten fra IPCC. Der skrev hun om hva som skal til for at klimatiltak faktisk styrker en bærekraftig utvikling.

Forskeren ved NMBU mener det ikke bare er store byer som må endres hvis vi skal klare å snu utslippene innen 2025.

− Norge består av alle disse små delene som er kommunene og menneskene innenfor dem. Så vi kan jo bare få til målene med utslippsreduksjon og klimatilpasning hvis vi gjør det på alle nivåer, med alle aktører, sier Eriksen.

Satsingen er en del av den lokale identiteten

Så hva er det som gjør at noen kommuner lykkes med klima- og miljøsatsingen?

− Det er jo et interessant spørsmål hva det er som gjør at ildsjeler og nøkkelpersoner i noen kommuner lykkes med å endre politikken, sier Eriksen.

Forskerne bak den nye studien fant at Hurdal, Gjøvik og Fredrikstad skiller seg ut på én bestemt måte. Klima- og miljøpolitikken deres er en del av visjonen deres og har rett og slett blitt en del av den lokale identiteten.

− De har gjort det til sin egen politikk, sier Westskog.

Avfall fra landbruket får nytt liv

I Gjøvik har de for eksempel satset på at næringslivet skal bli mer klima- og miljøvennlig.

Ved Skjerven Biopark legger Gjøvik opp til å bruke avfall fra landbruket til å lage både energi og nye varer.

Målet er at hele næringsparken skal drives med sirkulær økonomi. Altså at ingen materialer eller energi skal gå til spille, men heller brukes på nytt til et annet formål.

Vanskeligst å få med alle på laget

En av utfordringene med klimaarbeidet i Gjøvik har vært å få med alle på laget, ifølge ordfører Torvild Sveen.

Helst ønsker han at alle sektorene i kommunen, det private næringslivet og innbyggerne i kommunen skal være med på omstillingen.

− Dette kan være utfordrende for en kommune av Gjøvik sin størrelse, men vi har så langt klart å sette klimaarbeidet i kommunen på kartet. Det viser tydelig at også små kommuner har en viktig rolle i omstillingen til et mer klimavennlig samfunn, skriver Sveen til forskning.no.

Etterlyser innsats fra staten

Men er det bare kommunenes ansvar å redusere sine egne utslipp?

Westskog ved UiO og Eriksen ved NMBU etterlyser det samme. Nemlig at staten må gjøre en større innsats også på mindre steder rundt om i landet.

Den statlige støtteordningen KlimaSats har hatt god effekt, men det er ikke nok, ifølge Westskog.

Og det er ikke bare klimautslippene som må ned i kommunene. En ting forskerne ikke har undersøkt i den nye studien er om kommunene har planer om å tilpasse seg klimaendringene.

Men det har Riksrevisjonen gjort. I en rapport slår de fast at de fleste kommuner ikke vet hvilke hus som kan bli rammet av flom og skred i fremtiden, ifølge NRK.

Referanse:

Hege Westskog mfl: The transformative potential of local-level planning and climate policies. Case studies from Norwegian municipalities, Cogent Social Sciences, januar 2022.