Dette perspektivet kan lokke verdens mest oljekonsumerende land tilbake til forhandlingsbordet for å inngå forpliktelser om utslippskutt når Kyotoavtalen skal få sin oppfølger, mener Geoff Hammond ved University of Bath i Storbritannia.

Kort sagt foreslår han at store land med lavere befolkningstetthet bør få forurense mer enn små land med tettere befolkning.

Ifølge hans beregningsmetode er ikke USAs forurensning større enn at den nærmest er bærekraftig i dag, i forhold til det han kaller landets biokapasitet.

Større biokapasitet

Logikken går ut på at store land har mer naturlig vegetasjon som kan absorbere forurensningen, og flere marker og skoger som er naturressurser for verden - såkalt biokapasitet, rapporterer New Scientist.

Slike land burde dermed få etterlate seg et større økologisk fotspor enn andre land, lyder argumentasjonen. Forslaget er publisert i FN-tidsskriftet Natural Resources Forum.

Den nye modellen vil passe fint for land som USA, Australia, Canada, Russland og Brasil. Det vil derimot ikke være bra for miljøsynderstatusen til Japan, de fleste Europeiske land, Kina og India.

Økologisk fotavtrykk

Å måle økologisk fotavtrykk har blitt en stadig mer populær metode for å holde land ansvarlige for innvirkningen de har på verdens miljø.

Fotavtrykket er kort sagt en beregning av hvor mye land som brukes per innbygger. Den viktigste faktoren er landareal som faktisk er utbygd: Markene, skogene og minene som er i bruk både hjemme og i utlandet for å opprettholde befolkningens forbruk.

Det økologiske fotavtrykket er det arealet med land som er nødvendig for at naturen skal kunne fornye disse ressursene. I tillegg kommer landarealet man mener er nødvendig for å absorbere forurensende stoffer.

USA på topp

Vanligvis blir lister over verdens miljøsyndere laget ved å dele en nasjons totale økologiske fotavtrykk på antallet innbyggere.

Megakonsumenten USA havner da på topp, fordi det trengs nesten 10 hektar med land til hver eneste amerikaner.

Australia følger tett etter, med nesten åtte hektar. Land i Vest-Europa og Japan bruker mellom fem og seks hektar per innbygger, Kina bruker mindre enn to hektar, og India rundt ett hektar.

Men det er mulig å nærmest snu opp ned på denne lista over miljøsyndere.

Bærekraftig?

Hammond har sammenlignet økologiske fotavtrykk med hvert lands såkalte biokapasitet.

Han fremholder at landene med en biokapasitet som er større enn fotavtrykket, er på riktig side, uansett hvor stort fotavtrykket er.

Landene som har større økologisk fotavtrykk enn de har biokapasitet, er synderne, mener Hammond.

Bangladesh like stor miljøsynder som USA?

Resultatet blir at land som Australia og Canada, med to av de største økologiske fotavtrykkene i verden, kommer ut som bærekraftige fordi biokapasiteten er større.

USAs enorme fotavtrykk fremstår også nesten som balansert fordi landet har stor biokapasitet.

Land som Japan, med et fotavtrykk som er halvparten av USAs målt per innbygger, får et avtrykk som er syv ganger større enn biokapasiteten.

Bangladesh, som har et av verdens minste økologiske fotavtrykk, men enda mindre biokapasitet, får samme plassering som USA på den nye versjonen av miljøsynderlista.

Forhandler om karbonavtrykk per innbygger

Hammond mener hans perspektiv i første omgang vil være relevant i forhold til forhandlingene om utslipp av drivhusgasser.

I dag forhandles det først og fremst ut fra et prinsipp om at nasjonale utslipp skal kuttes ned til et tall som er proporsjonalt med hvert lands innbyggertall.

I praksis vil dette si et globalt mål for hver nasjons karbonavtrykk per innbygger.

Oppfinneren av denne modellen er Aubrey Meyer ved Global Commons Institute i Storbritannia.

Etterlyser nytt rammeverk

Hammond mener denne formelen er utopisk siden “USA ikke en gang er interessert i å ta de mest beskjedne skritt for å redusere utslipp”. Han mener den nye modellen vil ha en bedre sjanse.

- Å leve innenfor naturlig biokapasitet er noe USA kanskje etter hvert vil komme til å akseptere, sier han til New Scientist.

I forrige uke etterlyste Storbritannias statsminister Tony Blair et nytt rammeverk for å bryte det han beskriver som en fastlåst situasjon.

Spesialplantede skoger utligner utslipp

Allerede innenfor dagens Kyotoavtale har landene en mulighet til å utligne sine utslipp med skoger spesielt plantet for å absorbere CO2, såkalte “carbon sinks”-skoger.

Med Hammonds modell vil landene kunne trekke fra mengden CO2 som absorberes av hele nasjonens landskap.

Spørsmålet er hvordan det vil bli oppfattet at USA og Bangladesh fremstilles som like store syndere i forhold til miljøspørsmål som global oppvarming.

- Ikke rimelig

- Jeg tror ikke biokapasitet er et rimelig grunnlag for et nytt rammeverk etter Kyoto, sier Jonathan Lo, som leder WWFs analyser av økologiske fotavtrykk.

Meyer mener Hammonds plan er naiv og farlig.

- Mens det kan fremstå som hjelpsomt og velmenende, vil dette bare bli en ny måte de rike kan bølle med de fattige på, sier han.

Referanse:

Geoffrey P. Hammond: People, planet and prosperity: The determinants of humanity’s environmental footprint; Natural Resources Forum; Volume 30 s. 27; februar 2006 doi:10.1111/j.1477-8947.2006.00155.x.

Lenke:

New Scientist: New world order of polluters