I del 1 og del 2 av føljetongen Underlige påstander om klima og temperatur hevder Pål Prestrud at den globale temperaturen fortsatt stiger, selv om data tydelig viser at den ikke gjør det.

Heldigvis er data fritt tilgjengelige på internett, og enhver kan danne seg sin egen mening om dette. Prestrud mener med utgangspunkt i diagrammet under at det er god sammenheng mellom CO2 og temperatur, og at CO2 styrer temperaturen.

Den tolkningen er vi ikke enige i. For oss ser det ut som om den globale temperaturen primært styres av andre forhold enn CO2.

Om det var arbeidsinnsats og lønn

Vi fristes til å stille Prestrud følgende spørsmål: Hvis CO2-kurven i stedet viste månedlig arbeidsinnsats, og temperaturkurven viste resulterende månedslønn, ville du da selv mene at der var god, positiv sammenheng?

Vi tviler på det. Kan hende LO har en mening om dette?

At det samlet er tale om stigning av både CO2 og temperatur over hele tidsrommet 1958-2011 er derimot korrekt, men det kan på enkelt vis forklares med frigivelse av CO2 fra havene på grunn av stigende temperatur.

Så det er ikke mulig å konkludere noe om klimabetydningen av CO2 ut fra Prestruds avsluttende bemerkning i føljetongens første del.

Klimapanelet mener ifølge sin siste rapport at hele oppvarmningen siden 1970 skyldes menneskets utslipp av CO2. Hvorfor er effekten av CO2 da plutselig opphørt etter 2002? Er det hele bare naturlige variasjoner?

Ikke et enkeltstående tilfelle

I del 3 betviler Prestrud at temperaturprofilen fra 25. januar 2007 gjennom Oslo er representativ, men at den skyldes særlige forhold. Nå vil Prestrud kunne finne mange andre eksempler på tilsvarende målinger på www.climate4you.com, ikke kun fra Oslo, og som dekker også andre årstider. Den 25. januar 2007 i Oslo er ikke et enkeltstående tilfelle.

Pål Prestrud hevder at det på måletidspunktet 25. januar 2007 var varmere på Tryvannshøgda enn i Oslo sentrum. Imidlertid viser kontrollmålinger noe annet.

En temperaturmåler av identisk type med den som ble benyttet på kjøreturen, montert 80 meter fra Tryvannshøgda, viste at temperaturen der varierte mellom -12,4 og -11,6 mens kjøreturen gjennom Oslo ble foretatt.

I det sentrale Oslo var temperaturen cirka -9, det vil si høyere enn ved Tryvannshøgda, motsatt det som Prestrud hevder. Ifølge Meteorologiske Institutts egen E-klima portal lå temperaturen på Tryvannshøgda for hele døgnet 25. januar mellom -13,2 og -9, med et gjennomsnitt på -10,4.

Forøvrig forveksler Prestrud byene Ask og Asker, hvilket begge er fine steder, men som geografisk har helt forskjellig beliggenhet.

At der som hovedregel er varmere i byer enn i det åpne landskap er slett ikke kontroversielt, hvilket er vist i adskillige publikasjoner. Den lokale effekten i Oslo skyldes ikke kun varmeavgivelse fra byen slik som det fremstilles av Prestrud.

Viktige deler av forklaringen er redusert fordampning, endret overflatetype og endrede refleksjonsegenskaper. Kort sagt, urban heat island-effekten (UHI), som er et veldokumentert forskningstema. Wikipedia har også et ganske detaljert oppslag om denne effekten.

Plassering av målestasjon er vanskelig

Det som her er det virkelige interessante ved temperaturmålingen gjennom Oslo 25. januar 2007 er slett ikke de detaljerte årsakene til de registrerte forskjellene.

Det er derimot at målingene klart viser hvor vanskelig det er å finne en plassering for en meteorologisk stasjon som gjør data fra denne representative for et stort område.

Det viser også hvor utsatt spesielt en målestasjon i et dynamisk miljø som i en storby er for påvirkninger fra andre enn de overordnede klimatiske forholdene.

Naturlige versus menneskeskapte endringer

I sin klimaføljetong kommer Prestrud dessverre ikke inn på det sentrale spørsmål i dagens klimaforskning: Naturlige klimavariasjoner kontra de menneskeskapte.

Inntil for kort tid siden mente klimapanelet IPCC at de naturlige klimavariasjoner var helt underordnet effekten av CO2 med antatte følgevirkninger. Den konklusjon var og er vi uenige i. Våre egne forskningsresultater tyder på at det forholder seg helt motsatt; selv nåtidens klimaendringer skyldes hovedsagelig naturlige variasjoner.

Tilsynelatende er IPCC og mange andre i øyeblikket på glid i spørsmålet om de naturlige variasjoners viktighet. Det understrekes blant annet av den seneste utviklingen i Tyskland, hvor den tidligere fremtredende IPCC-støtte Fritz Varenholt med sin bok Die kalte Sonne nå har et radikalt endret syn på saken.

Dessuten understrekes det ikke minst av et voksende antall internasjonale publikasjoner om naturlige klimavariasjoner og deres årsaker. Vi har selv etter beste evne bidratt til dette.

Ingen skam å snu

Det er som bekjent aldri en skam å snu, men vi formoder at Prestruds formål med sin klimaføljetong er å stanse flest mulig fra å snu i klimaspørsmålet, og fra å innrømme større innflytelse til naturlige variasjoner.

Det er akkurat nå en kritisk tid for den fortsatt ubekreftede CO2-hypotesen, og mye står på spill for noen institusjoner og prosjekter. Og så er der jo naturligvis klimameldingen. Det store flertall har derimot ingen interesse i fortsatt å støtte noe som sannsynligvis bare er uttrykk for en trist vitenskapelig villfarelse.

Pål Prestrud har sin personlige skrivestil. Tilsynelatende er det naturlig for ham å fremstille meningsmotstandere som mer eller mindre inkompetente. Dette er velkjent taktikk i politisk sammenheng, men i vitenskapen har den ingen plass.

Uansett stor politisk interesse forblir klimaspørsmålet i bunn og grunn et vitenskapelig spørsmål, hvorom det selvsagt er forskjellige meninger. Med sin skrivestil stil gjør Prestrud sannsynligvis sin sak mer skade enn gagn, hvilket kan gi anledning til undring.

––––—

Innlegget er skrevet i nært samarbeid med Jan-Erik Solheim og Kjell Stordahl.