De nærmere 3400 svenske deltakerne i studien fikk først se en tegning av en kjønnsløs figur som går tur med en hund. De ble så delt inn i tre tilfeldige grupper, og bedt om å beskrive det som skjer i bildet med tre setninger. En gruppe skulle bruke «han», neste gruppe skulle bruke «hun» og til slutt skulle en gruppe bruke det kjønnsnøytrale pronomenet «hen».

Forskningsdeltakerne ble så bedt om å skrive fortsettelsen på en historie som startet med setningen «I dag møtte jeg en person som er interessert i å stille til valg i politikken. Denne personen er…».

Til slutt svarte svenskene på spørsmål om holdninger til kvinner og lhbt-personer.

Ord som inkluderer

De som hadde brukt kjønnsnøytrale pronomen i hundebilde-oppgaven, brukte i større grad ikke-mannlige navn når de beskrev den potensielle politikeren i neste oppgave. De uttrykte også mer positive følelser overfor lhbt-personer.

- La oss anta at det er samfunn der man generelt er enige i at man skal være mer inkluderende overfor kvinner og lhbt-personer, og dem er det en del av, sier en av forskerne bak studien, Efrén Pérez fra University of California, til avisa the Guardian.

- Våre funn tilsier at ordene vi velger å bruke kan spille en rolle i å hjelpe oss litt nærmere å nå dette målet.

Kjønn er litt mindre viktig

- Vi vet jo at språkbruk kan påvirke virkeligheten, og motsatt, at virkeligheten påvirker språket, sier Anne Birgitta Nilsen, språkforsker og professor ved OsloMet.

Hun synes den amerikanske studien er interessant.

- Men man skal være forsiktig med å trekke slutninger av dette. Det er ikke sånn at man kan overbevise folk om hva som helst bare ved å finne på nye ord.

Nye ord må møte folket som skal bruke det, det må være gjenkjennbart. Nilsen tror hen har en effekt fordi dagens samfunn trenger dette begrepet.

- Hvis du gjorde den samme studien for 50 år siden ville du fått et helt annet resultat, for samfunnet så helt annerledes ut. Når vi nå ser en dreining mot bruk av hen, så betyr nok det at folk føler de har behov for dette ordet. Noen av dem er nok idealistisk motivert, men jeg tror også dette er et uttrykk for at kjønn er blitt litt mindre viktig.

Han eller hun eller hen

I 2015 ble ordet hen tatt inn i den svenske ordboken Svenska Akademiens Ordlista. Inspirasjonen til ordet kommer visstnok fra det finske «hän», som brukes om både hankjønn og hunkjønn. Også Det Norske Akademis Ordbok har tatt inn hen som kjønnsnøytralt pronomen.

Språkrådet advarer imidlertid i en artikkel mot for utbredt bruk av hen, som de mener kan forvirre – fordi det også brukes som pronomen om folk som ikke vil identifiseres som hun eller han. «Formelen han/hun eller hun/han er en undervurdert løsning på kjønnsnøytralitetsproblemet», ifølge Språkrådet.

Språkforsker Nilsen er imidlertid blant de som mener hen er et nyttig ord.

- Selv hører jeg nok til gruppa som synes dette er et nyttig ord. Det er tungvint å skrive hun og han, sier professoren.

- Men det er nok et sånt begrep som er egna til å skape diskusjon fremdeles. Noen synes det er en god idé, andre ikke. Og gamle vaner er ikke lette å vende. Jeg kan tenke meg at generasjonsforskjeller gjør seg gjeldende her, at for de yngre så er det ikke så farlig. Men du får kanskje ikke med deg de som er 50- 60-pluss.

Fint å slippe feil kjønn

På nord-samisk finnes ikke kjønnspronomen. Her heter det bare «son».

I en studie som forsker Elisabeth Stubberud gjorde for Mental Helse Ungdom, fortalte en av deltakerne om hvor befriende og deilig det var å bli referert til som «son».

Stubberud er postdoktor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.

- Studiens fokus var «den eneste skeive i bygda». Vi snakket blant annet med samiske unge, og en av dem, som var trans, kommenterte at det var behagelig å slippe feilkjønning på samisk i dagligtale.

Samtidig mangler samisk en hel del begreper om kjønn, seksualitet og kropp som kan gjøre det vanskelig å snakke om nettopp dette.

…eller dem

Selv bruker Stubberud hen ganske mye, blant annet i forskningsøyemed når noen skal anonymiseres og det ikke er relevant å vite noe om kjønn. Eller når noen selv ønsker å omtales som hen.

Men rent personlig er ikke forskeren helt sikker på at hen treffer spikeren.

- På noen dialekter klinger det ikke så godt, for eksempel føles det rart å bruke på nord-norsk.

Stubberud foreslår å heller bruke høflighetsformen «dem», som ligner på «they», som av enkelte brukes som kjønnsnøytralt pronomen på engelsk.

- For meg klinger det bedre.

Bra for samfunnet med hen

Da yrkestittelen til helsesøstre ble forandret til helsesykepleier i begynnelsen av året, skjøt antall mannlige studenter i været. Eller det vi si, fra i snitt en mann per kull var det nå noen flere. Nærmere bestemt fem mannlige studenter ved OsloMet.

- Når vi får slike språklige endringer så er det samfunnsendringer på gang, sier professor Anne Birgitte Nilsen.

- Det er vel ingen som lenger tenker at legen alltid er en mann, sånn som vi gjorde for 20 år siden. Så får vi se hvordan det går med helsesykepleierne. Det er interessant at man får flere mannlige søkere når man endrer tittel. Jeg tror det er bra for samfunnet.

Også hen kan være bra for samfunnet, tror Nilsen, i tråd med den amerikanske studien.

- Jeg er for et inkluderende samfunn, og hvis det kan gjøre at noen føler seg mer inkludert, så er det bra for samfunnet vårt.

Referanse:

Tavits, Margit og Efrén O. Pérez, Language influences mass opinion toward gender and LGBT equality, PNAS (2019