På en senatshøring i begynnelsen av august talte sentrale politikere imot forslaget om en utvidelse av begrepet “Native American” - amerikansk urbefolkning.

Dette er viktig, fordi det viser at myndighetene er i ferd med å snu i sitt forhold til spørsmålet om hvem som “eier” fortiden.

Amerikansk urbefolknings rettigheter i forhold til arkeologiske utgravninger er regulert av den såkalte NAGPRA-loven. NAGPRA står for Native American Graves Protection and Repatriation Act.

Loven ble laget for å beskytte urbefolkningen mot overgrep. Ofte anser forskere for eksempel bein og hodeskaller som viktig vitenskapelig materiale, mens urbefolkningen anser dem som rester av sine slektninger. NAGPRA-loven har flere ganger blitt brukt til å få slike omstridte funn ned i jorda igjen.

Hvilket ofte har vært både rett og riktig. Tilsvarende saker med samiske hodeskaller fra Norge gjør at mange kan forstå urbefolkningens syn.

Brukt politisk

Men NAGPRA-loven har også vært brukt politisk, i et spill om hvem som har rett til tilgang på informasjon om Amerikas fortid.

De siste årene har loven stått sentralt i striden om den såkalte Kennewick-mannen (se lenker til høyre på siden), der representanter for urbefolkningen i Washington State ønsker å begrave restene av en mer enn 9000 år gammel mann som ble funnet i 1996.

Forskerne har gått imot dette ønsket, fordi de mener skjelettet kan være viktig for forståelsen av tidlig innvandring til Amerika.

Sist vinter vant forskerne endelig fram i Høyesterett, og i juli fikk de ta den første grundige titt på funnet.

Men allerede i februar begynte urbefolkningen og deres støttespillere å forberede neste mottrekk.

Vitenskapen vant fram i retten, fordi juristene mente indianerne ikke kunne påvise noe slektskap til mannen som for tusener av år siden døde nær Colombia River.

Hva er “urbefolkning”?

NAGPRA definerer nemlig urbefolkning som mennesker som “er, eller er beslektet med, en stamme eller opprinnelig amerikansk kultur”.

Med “opprinnelig amerikansk kultur” menes her “som eksisterte før Columbus”.

Indianerne og deres sympatisører har de siste månedene ført lobbyvirksomhet for å inkludere et “var” i teksten. NAGPRA-loven skal altså ikke bare gjelde folk som er i slekt med precolumbianske kulturer, men også folk som var det.

Rettighetene i slike stridsspørsmål skal, hvis forslaget går igjennom, altså ikke bare ligge hos levende mennesker - som kan hevde slektskap med eventuelle arkeologiske funn - men også hos funnene selv.

I tilfellet Kennewick-mannen kunne man altså argumentere med at han uomtvistelig var i slekt med folk som levde i Amerika før Columbus, og følgelig har rett til å bli begravd uten først å bli undersøkt.

En effektiv slutt på all, eller nesten all, amerikansk arkeologi, med andre ord. Retten til å fremstille kontinentets, eller i det minste USAs fortid ville ligge trygt hos urbefolkningen.

Stemningsskifte?

Hittil i NAGPRAs og Kennewick-mannens historie har det virket som om politikere og myndigheter har stilt seg på indianernes side.

Men de siste måneders lobbyvirksomhet kan ha fått enkelte til å tenke seg om en gang til: Er det ikke riktig å skille mellom begrepene “paleoamerikaner” og “urbefolkning”?

Konsekvensen av endringsforslaget vil nemlig bli at ethvert individ som har satt sine føtter på amerikansk jord i fortiden per definisjon er “amerikansk urbefolkning”. Samtidig som “amerikansk urbefolkning” betyr de indianerne som lever i dag, og deres kultur.

I mange tilfelle kan det sikkert være riktig at beinrester kan føres tilbake til en i dag eksisterende stamme eller kultur. Men slett ikke i alle. Hva skal man for eksempel gjøre med norrøne innvandrere fra Grønland? Det er et uomtvistelig faktum at de var i Amerika før Columbus. Men skal deres etterladenskaper dermed overlates til, og begraves av indianske aktivister?

Og hva skal man si om de langt eldre funnene som av og til dukker opp. Da Kennewick-mannen og tilsvarende mennesker levde, fantes det ingen indiansk kultur - folka var relativt nylige innvandrere fra Asia.

Med hvilken rett kan man i dag tale på deres vegne? Med hvilken rett kan man bruke sin etnisitet til å hindre andre i å finne ut hva som skjedde i fortiden? Vil i det hele tatt ikke en slik foreslått lovendring gi urbefolkningen i overkant gode kort på hånden?

Slike spørsmål kan ha fått enkelte til å tenke seg om.

På den ovenfor nevnte senatshøringen gikk Paul Hoffman fra Innenriksdepartementet imot forslaget om en utvidelse av lovteksten, og uttalte, ifølge Science at “Vi mener NAGPRA bør beskytte følelsene til dagens eksisterende stammer ? samtidig som den gir oss anledning til å undersøke fortiden”.

For å få best utbytte av denne artikkelen, anbefaler jeg at du leser artikkelen “Første blikk på Kennewick-mannen” (trykk på “Forrige artikkel” til høyre på siden) og blar deg videre bakover derfra.