Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Er det mulig for norske bønder å dyrke belgvekster i større skala?
Er det mulig for norske bønder å dyrke belgvekster i større skala?

Kan vi få bønner fra norske bønder?

I norske butikker er det i dag et veldig lite utvalg av norske erter og bønner. Hvorfor er det slik? 

Svaret på spørsmålet i overskriften er «ja». Men hvorfor er det da slik at belgvekstene ikke får større plass på norske åkrer? 

Belgvekster er virkelig supermat. De har et solid næringsinnhold. Blant annet har de et høyt innhold av jern, sink, fiber og protein. 

Har positive effekter på miljøet

I tillegg har dyrking av belgvekster en rekke positive miljøeffekter. De har nemlig en symbiose med bakterier som fanger opp nitrogen fra luften. Det betyr at de har evnen til å gjødsle seg selv. 

Denne egenskapen er en økonomisk fordel for bøndene. Den reduserer behovet for mineralgjødsel.

Mindre gjødsling bidrar dessuten til redusert avrenning av næringsstoffer fra jordbruket ut i vassdragene våre. Det er et stort miljøproblem i dagens jordbruk. Det anslås at dyrking av belgvekster sparer cirka 20 kilo nitrogen per dekar. I tillegg bidrar de til bedre jordhelse og større avlinger året etter.

Hvor er de norske bønnene?

– Til tross for at belgvekstene er bra for både helsa og miljøet, dyrkes det belgvekster på litt over én prosent av alt areal vi bruker til å dyrke korn og andre frøvekster på i Norge.

Det forteller Anne Kjersti Uhlen, professor i plantevitenskap på NMBU. 

I butikkene er det nesten bare frosne grønne erter som har sitt opphav fra åkrer i Norge. Det betyr at det meste av belgvekstene vi spiser, er importerte.

Det er selvsagt flere grunner til at det er slik. En grunn er at mange belgvekster trenger høyere temperaturer og lengre tid for å vokse. Dette er utfordringer vi har på våre breddegrader.

Erter og åkerbønner er belgevekster som kan passe godt i områdene vi har på Sørøstlandet.

– På Sørøstlandet er det relativt lang veksttid, og mange åkrer der vi i dag dyrker korn, kan passe for å dyrke erter og åkerbønner, sier Uhlen. 

Hun sier det er viktig å ha tilgang på sorter som er tilpasset vær og vekstforhold vi har her i Norge.

Uhlen forteller også at klimatilpassede sorter kan gjøre det mulig å utvide dyrkingsarealene og bidra til høyere og mer stabile avlinger fra år til år.

Stort potensial for norskdyrkede belgvekster

Prosjektet FutureProteinCrops på NMBU forsker på sorter som tåler det norske klimaet. Uhlen leder prosjektet.

– Vi har prøvd 50 sorter av erter og 45 sorter av åkerbønner i feltforsøk på flere steder på Østlandet, forteller hun. 

Disse sortene har de hentet fra planteforedlingsfirma i Finland, Danmark, Sverige og også andre europeiske land. 

– Målet er å finne ut hvordan vi på en effektiv og bærekraftig måte kan dyrke frem belgvekster her i Norge. Dette vil bidra til å øke produksjonen av proteinvekster. Og det er bra. Etterspørselen øker stadig.

I et annet forskningsprosjekt, FoodProFuture, har forskere tidligere undersøkt hvilket potensial vi har i Norge for å dyrke belgvekster, matvanene våre og hvordan naturforhold begrenset produksjonen. Uhlen ledet også dette prosjektet.

– Her fant vi ut at det er mulig å øke produksjonen av erter og åkerbønne på norsk jord. Vi anslo et mulig produksjonspotensial på 80.000–90.000 tonn i året, sier hun. 

I teorien kunne dermed erter og åkerbønner som er produsert i Norge, bidra med opptil ti prosent av vårt nasjonale behov for protein.

Barrierer for norske belgvekster

Uhlen forteller at det er et stort potensial for å dyrke norske åkerbønner og erter i Norge. Arealene av disse vekstene har også vært økende i den siste femårsperioden. Avlingene er i det vesentligste brukt til kraftfôr. Men det er fortsatt muligheter for å øke produksjonen videre.

Dessverre finnes det en del barrierer for økt produksjon. Det er blant annet mange bønder som opplever at det er en større risiko for lave avlinger, at de mangler riktig kompetanse og at logistikk for tørking og levering ikke er til stede verken hos bønder eller hos møllene.

– I tillegg til dette er det nesten ingen tollvern på import av belgvekster for humant konsum, forteller Uhlen. 

Dette fører til at aktørene i verdikjeden må konkurrere med lave importpriser fra andre land. Det er priser som norske bønder generelt ikke kan konkurrere med. 

For å drive lønnsomt må derfor bønder som velger å dyrke belgvekster, håpe på at forbrukere velger å kjøpe deres dyrere produkt på butikken.

Debatten bønner versus kjøtt

Det har lenge vært en pågående debatt om hvorvidt vi burde spise mindre kjøtt. Denne debatten fikk nytt liv med lanseringen av de nye nordiske ernæringsanbefalingene. De anbefalte et redusert inntak av rødt kjøtt av hensyn til helse, klima og miljø. Det anbefales også i den seneste IPCC-rapporten fra FNs klimapanel.

Men bildet av produksjon og konsum av kjøtt i Norge er komplisert. 

Hele 74 prosent av de som jobber i jordbruket knyttes til melk- og kjøttproduksjon. Grunnen til dette er at Norge er et land med mange områder som bare egner seg til å drive gård med dyrehold. 

I tillegg til dette er kjøtt fortsatt en stor del av matkulturen vår. Det er derfor mange som ignorerer råd og oppfordringer om å spise mindre kjøtt.

Tradisjoner og helse er viktig for oss

Til tross for at mange nordmenn er nysgjerrige på et mer plantebasert kosthold, er det mange som er skeptiske til å bytte ut kjøttet mot plantebaserte proteiner.

Det forteller Paula Varela Tomasco. Hun forsker på forbrukeres adferd på Nofima og NMBU.

– Mange konsumenter har lav kjennskap til bønner i det norske kostholdet og manglende kulinarisk kunnskap. Det oppfattes som mindre praktisk og mindre velsmakende, sier Tomasco.

Hun forklarer at i Norge er det mange som foretrekker å erstatte rødt kjøtt med fisk i første omgang. Grunnen er at dette er kjent og kulturelt forankret. 

Helsemyndighetene har da også anbefalt de siste årene å øke inntaket av fisk. Forbrukerne vet dermed at det er et sunt alternativ.

Tomasco forteller også at mange forbrukere er spesielt skeptiske til kjøttanaloger. Dette er produkter som erstatter kjøtt, men som samtidig ligner på kjøtt. Grunnen til denne skepsisen er oppfatningen av dem som mindre sunne på grunn av høy prosessering.

I dag forskes det mye på bærekraftige alternativer til proteinkilder som ikke kommer fra husdyrene våre. Dermed er det økte muligheter for å få norske belgvekster inn i matbutikken her i Norge fremover. Dette kan gi oss nye og mer bærekraftige proteiner i fremtiden.

Referanser:

John Ingar Øverland: Spar gjødsel med dyrking av åkerbønnerNorsk Landbruksrådgiving, 2023.

Torbjørn Tufte og Martin Inderhaug: Meir norske proteinvekstar til fôr og mat? Moglegheiter, flaskehalsar og tiltak i verdikjeda. Agri analyse, 2022. Sammendrag.

Ann-Kristin Kjos mfl.: Kjøttets tilstand - en statusrapport for norsk kjøtt- og eggbransje (PDF). Animalia, 2022.

Powered by Labrador CMS