Amerikanerne er blitt meget interessert i Håkon Karlsens prosjekt om avansert overvåkning av sau, og i mulighetene i den lokale naturen.

Nå har de bestemt seg for å investere i flere nybygg og toppmoderne produksjonsutstyr for maskinvare på gården i Lyngen i Nord-Troms, skriver avisa Nordlys.

Verdens beste på teknologi

MIT i Boston er en av verdens absolutt fremste institusjoner for teknologisk utvikling og forskning. Ni nobelprisvinnere arbeider ved universitetet, som har 10 000 studenter fordelt på fem skoler. Til dags dato har MIT aldri satt i gang noe forskningsprosjekt i Norge. Den nærmeste MIT-avdelinga ligger i Dublin.

- Dette er helt eventyrlig, sier Karlsen jr. I følge Dagbladet har til og med CNN har vært i kontakt med ham, for å finne ut hvem denne sauebonden var som hadde holdt foredrag ved MIT.

Sporer sauene på data

For noen år siden fikk Karlsen jr. ideen om at han kunne spore sauene sine elektronisk. For to år siden fattet Telenor interesse for prosjektet, og resultatet er at man nå kan følge de 900 sauene i Lyngsfjella via trådløst bredbånd; W-LAN.

Småfe og reinsdyr på beite går som kjent sine egne veier, og befinner seg stort sett utenfor det området hvor gårdbrukeren har sitt daglige virke. Det er imidlertid ønskelig å vite mer om hvor dyra vandrer, særlig i forhold til å finne bortkomne dyr, og å påvise områder hvor det skjer rovdyrangrep.

Ved å etablere en infrastruktur i utmarka, og feste nædvendig utstyr på dyra, har man klart å overvåke flokkene.

Elektronisk gjeter

Samarbeidet med Telenors Forsknings- og Utviklingsavdeling førte sauebonden til Boston, til MIT MediaLab og prosjektet TTT, eller Things That Think, hvor han har presentert forskningsprosjektet Trådløse dyr, eller “Electronic shepherd”.

Han er nettopp tilbake etter et tidagers opphold hos teknologikjempen. Det er første gang MIT går så konkret inn i et prosjekt som Telenor har vært med på å utvikle.

Foreløpig har forskningsprosjektet konsentrert seg om posisjonering av dyr og dyrehelse. På dataskjermen kan bonden se om sauene blir stående på samme sted lenge, for så å gå opp og sjekke om de er i live. Systemet vil gjøre det lettere å finne igjen sauene når høsten kommer.

Matvaresikkerhet

Også forbrukeren har interesse av å vite hvor dyra har beitet. I følge Dagbladet har MIT planer om å utvide prosjektet til det som kan bli fremtidens standard for matvaresikkerhet.

Tanken er å merke alle dyrene ved fødselen, med teknologi som gjør det mulig for forbrukerne å rette mobilen mot kjøttet for å få vite hvor dyret har vært, om det har fått antibiotika, eller om det har vært frossent hele veien til butikken.

Alarm

Overvåkningen skal også forbedres; for eksempel tenker man seg en alarm som går med en gang dyret blir veldig stressa.

- Det kan være en indikasjon på at det er rovdyr i nærheten, sier sauebonden til Dagbladet.

Siden behandlingen av dyret er viktig, etableres det nå et lokalt slakteri i Lyngen, så man skal slippe å frakte lam fra Alta til Målselv.

Ferdig laboratorium i juni?

Amerikanerne besøkte Solvik gård i sommer, og planen er at forskningslaboratoriet skal stå ferdig i juni neste år, i det sauehold forenes med verdens fremste forskere på teknologi.

I Norge slippes det ca en million sau og geit ut på sommerbeite. I tillegg kommer reindriftsnæringa med i underkant av 200 000 dyr som går fritt året rundt. Store kjøtt- og ullprodusenter, som for eksempel Australia med 80 millioner sauer, sier også litt om den potensielle brukergruppa.

Les mer

Telenor: FoU N 49/2001: Overvåkning av dyr i utmark. Forsøk med trådløs kommunikasjon i småfe- og reindriftsnæring