Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Huden til et helt vanlig menneske er faktisk tilholdssted for like mange bakterier som det finnes mennesker i USA, samt en god del midd, sopp og andre saker. Men det er jo bare som det skal være. Verre blir det når innbyggertallene også innbefatter larver, igler, lus og skabb.
Under huden
Ett av de verre vesenene man kan komme i kontakt med er Dermatobia hominis, en kleggtype som lever i Mellom- og Sør-Amerika. Disse insektene legger eggene sine på magen til små mygg. Idet myggen lander på et menneske for en slurk blod, klekkes den lille larven, og forsvinner fort ned i såret etter stikket.
Vel inne under huden begynner den å gnage i seg kjøtt, og omtrent seks uker senere er en rundt to cm lang larve klar til å forlate barndomshjemmet - en fin, lilla byll i huden. Men den tropiske kleggen er ikke den eneste eksotiske gjesten du kan få med deg hjem fra ferie.
Ekle igler
OK. forskning.no kan ikke helt stå inne for sannhetsgehalten i følgende historie, men BBC Online forteller i hvert fall om en reiseskribent som gjorde en noe ubehagelig oppdagelse foran speilet på badet, etter et besøk i Nepal.
"Igler nøyer seg vanligvis med en sup blod før de stikker videre."
Etter uker med uforklarlige neseblødninger stod Broughton Coburn plutselig ansikt til ansikt med ei igle som stakk hue ut av det ene neseboret for en kjapp titt på omgivelsene. Da legen dro utøyet ut av dets humane hjem, viste det seg at kroppen var over 20 cm lang. Visstnok skal en 15-årig indisk gutt ha opplevd noe lignende.
Men dette dreier seg altså ikke akkurat om vanlige plager. Det finnes langt nærmere og vanligere parasitter, som bare venter på en bit av deg.
Blod!
Sett fra småkrypenes ståsted er blod ett av de virkelig attraktive aspekter ved menneskekroppen. Det er stadig stikkende insekter og andre frekkaser på jakt etter en sup, og de smarteste skapningene blir rett og slett boende på godsakene. Lusene er noen fine forkjempere for denne filosofien.
Den vanligste varianten av lus, er nok hodelusa. Selv i Norge herjer den stadig i skoler og barnehager, og klør poden seg en hel del i hue er det kanskje større grunn til å tro at han er invadert enn intelligent.
Ei voksen lus kan leve opptil en måned inne i manken, hvor den fordriver dagene med å suge blod og legge små egg innerst ved hårrøttene. Uhumskhetene kan fjernes med forskjellige kjemikalier, men dessverre begynner en god del stammer å bli urovekkende immune for behandlingene.
Også på kroppen
Er du riktig uheldig treffer du på noen av de mer sjeldne kroppslusene også. De er perfekt tilpasset et liv på hårløse dyr med klær, og bor i tøyet vi går med. Dessverre for lusene er de ikke like godt tilpasset vaskemaskina, og bukker stort sett under når man vasker seg selv og klærne sine i ny og ne. Derfor er det dårlig med kroppslus i den vestlige verden i dag.
"Ferie i Frankrike? Amerikanske soldater peller lus av klærne under første verdenskrig."
Det finnes derimot en del flatlus i omløp, selv om disse strengt tatt også er på vikende front. Flatlusa holder til i hårtustene rundt kjønnsorganene, men kan også bosette seg i andre områder med tykke, grove hår, som armhulene, skjegget eller pelsbekledde mannebein.
Lik i lasta
Om lusene er irriterende, må den verste formen for blodsugere kanskje være de som gir deg en tilleggsladning av andre parasitter mens de er i gang. For en god del år siden delte for eksempel lopper ut rause porsjoner med svartedaudbakterier, og i våre dager flyr en hel del mygg rundt med malaria i lasta.
Et mindre kjent utøy er Reduviidbilla, et lite insekt som gjemmer seg i sprekker i fattigslige hus i Sør- og Mellom-Amerika. Om natta kommer den ut og biter deg i leppa. Er du uheldig, har den med protozoen Trypanosoma cruzi, som lager Chagas sykdom.
Annonse
Chagas, eller amerikansk trypanosomiasis, har mange symptomer og stadier, fra hoven hud og feber til hjertesvikt, total forstoppelse og ødelagte tarmer. De små encellede utyskene gjør livet surt for millioner av mennesker verden over, og tar sannsynligvis livet av rundt 20 000 hvert år. De har vært tilstede ei stund også. Arkeologer har funnet chagas-rammede mumier med tarmen stoppet til av avføringsmasser på størrelse med fotballer.
God ferie!
Referanse:
Nancy Butcher, The strange case of the walking corpse, Avery (Penguin Group), 2004.
