Kolonnekjøring og stengte veier koster samfunnet og transportbedriftene store summer hvert år. Bare i Nord-Norge koster forsinkelser som følge av stengte veier 90 millioner kroner i året. Og da er ikke følgeforsinkelser eller tap på grunn av skadet last tatt med i regnestykket. Det reelle tapet er trolig langt større.

For å bøte på dette er forskere i Sintef, på oppdrag fra Statens vegvesen, i gang med å utvikle et dataverktøy som skal gi entreprenører og sjåfører bedre informasjon om kjøreforholdene.

Mye å spare med bedre planlegging

– Bedre varsling av kjøreforholdene vil gjøre det mye enklere å planlegge, både for sjåførene og for dem som drifter veien, forteller Sintef-forsker Jo Skjermo.

Han leder prosjektet Den digitale fjellovergang, hvor planen er å utvikle et varslingsverktøy i to versjoner: en for entreprenørene som drifter veien og en for sjåførene.

Entreprenørene får hjelp til å planlegge driften og kan sette inn ekstra mannskap når de vet at det vil bli krevende forhold.

Sjåførene kan varsles i god tid om økt reisetid og fare for stenging eller kolonnekjøring.

I første omgang tar forskerne for seg tre fjelloverganger hvor det ofte er kolonnekjøring eller stengt om vinteren: E10 over Bjørnfjell, E6 over Saltfjellet og riksvei 7 over Hardangervidda.

– Her kan du risikere å kjøre i mange timer for så å måtte snu med uforrettet sak. Da lønner det seg heller å bli hjemme til været bedrer seg, reise tidligere eller velge en annen rute, sier Skjermo.

Utviklet modell som forutser bilenes fart

Sammenhengen mellom lav fart og dårlige kjøreforhold, som mye vind, snø, snødrev, lav friksjon i underlaget, er dokumentert i flere studier.

Når målt fart er redusert med opp mot 20 prosent i forhold til normal gjennomsnittsfart, er forholdene så dårlige at det er overveiende sannsynlig at veien blir stengt.

Første skritt på veien mot å varsle kjøreforhold har derfor vært å forutse hvor fort bilene kommer til å kjøre.

Verktøyet som utvikles, er basert på en metode innen kunstig intelligens som kalles Deep Learning. Den henter informasjon fra værstasjoner på fjellovergangene, værvarsler fra met.no, historiske værdata og anonymiserte fartsdata.

– I tillegg til de vanlige værdataene som samles på alle værstasjonene til Statens vegvesen, henter sensorer inn informasjon om siktforhold og friksjon på veien. Samlet gir det oss et nærmest komplett bilde av kjøreforholdene, sier forskeren.

For å bruke denne informasjonen til å forutse bilenes fart tok forskerne utgangspunkt i en modell som opprinnelig er utviklet for å klassifisere menneskers bevegelser ved bruk av sensorer.

– Når modellen skulle tilpasses et nytt bruksområde, var den største jobben å lære den opp til å ikke bare klassifisere, men å forutse hva som vil skje fram i tid. For å få til det har vi trent modellen med værdata, værmeldinger og fartsdata fra de siste to årene. I fremtiden vil også data fra driftslogger og reisetidsmålinger kunne brukes til å trene modellen, forteller Jo Skjermo.

I denne runden skulle modellen altså forutse bilenes gjennomsnittsfart. Resultatene ser lovende ut.

Forskerne er dermed ett skritt nærmere et dataverktøy som varsler kjøreforhold på vanskelige fjelloverganger.

Målet er å ha en prototype klar innen 2020 og endelig versjon innen utgangen av 2021.

Referanse:

Jo Skjermo mfl.: Predicting Driving Conditions at Mountain Crossings using Deep Learning, IEEE ITSC 2020. ISBN: CFP20ITS-USB

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Gamle diesel­lokomotiv kan bli elektriske

• 

  Denne syltynne løsningen gjør brenselceller billigere og mer miljøvennlige

• 

  Dette kan være gode hjem for personer med demens

• 

  Smart oppvarming: Det er håp for eldre kontorbygg

• 

  Miniorganer kan erstatte dyreforsøk: – Disse stamcellene kan bli til nesten alt mulig i kroppen

• 

  Skolebygg påvirker elever og lærere

Les flere saker fra Sintef her.