- Utgangspunktet for Creative Commons er en bekymring for at restriktiv opphavsrettslovgivning skal føre til mindre spillerom for intellektuell og kunstnerisk nyskapning. Kreativ virksomhet innebærer gjerne at man bygger videre på og endrer andres verk. Internett er som skapt for å fungere som et allment tilgjengelig rom der utveksling av fotografier, litteratur og andre åndsverk oppmuntrer til kreativitet, mener jusprofessor Lawrence Lessig og de andre initativtakerne til Creative Commons.

Viktig enerett

Ta denne artikkelen. Den norske åndsverkloven slår greit fast at “den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket”. Denne retten har jeg som forfatter av artikkelen, selv om jeg ikke merker den med copyright-tegn eller frasen “alle rettigheter reservert”.

For at noe skal telle som et verk, må det ha såkalt “verkshøyde” - det må ha et visst originalt preg. Utviklingen går mot stadig lavere krav til verkshøyde, ifølge professor Ole-Andreas Rognstad ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo.

Åndsverkloven gir meg “enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten”. Dette er viktig. Dersom loven ikke garanterte denne eneretten ville et viktig incentiv for meg til å skape nye verk bli borte.

Lisenser

Men det kan jo også være at jeg gjerne vil at andre skal kunne kopiere og bruke verket. Det kan være av rent idealistiske grunner, men også av egeninteresse. For eksempel kan en ung og ukjent fotograf ha mye å tjene på å tillate kopiering av sine bilder på nettet, for å spre navnet sitt og øke muligheten for nye oppdrag.

I lys av strenge åndsverklover vil mange være skeptisk til å kopiere fra nettet og bruke andres verk, av frykt for å pådra seg søksmål. I slike tilfeller er det Creative Commons vil bidra til å klargjøre betingelsene. I desember i fjor publiserte prosjektet den første versjonen av et sett lisenser alle kan bruke dersom de vil gjøre et verk tilgjengelig for allmennheten.

Du kan velge mellom ulike lisenstyper, som stiller ulike betingelser til den som vil kopiere, distribuere og fremføre ditt verk. For eksempel kan du velge en lisens som gir anledning til kopiering, men bare hvis du blir kreditert som opphavsperson. En annen variant er å tillate kopiering, men bare hvis bruken av ditt verk er ikke-kommersiell. Lisensene kan enkelt lastes ned fra Creative Commons’ nettsted.

Dersom du ikke vil knytte noen betingelser til kopiering i det hele tatt, kan du donere verket betingelsesløst til allmennheten. Også her hjelper Creative Commons med formuleringen.

Er det ditt verk?

- Jeg ser at det er et positivt initiativ. Man bør forsøke å finne standarder og normer for hvordan man kan tillate normal bruk. Det vil gjøre det lettere for brukerne, sier professor Ole-Andreas Rognstad.

Han minner samtidig om at hvis du vil ta i bruk en Creative Commons-lisens må du først forvisse deg om at du faktisk har opphavsretten til verket. Dette er en aktuell problemstilling ved norske universiteter, der det for tiden diskuteres hvem som skal ha rettighetene til forskernes arbeider - institusjonen eller forskeren selv.

Eksterne lenker:

Om Creative Commons
Forklaring av de ulike lisensene
Åndsverkloven
Foreningen Clara med forklaring av opphavsrettsbegreper
‘Cyberlaw’-professor Lawrence Lessigs weblogg