Hvert år får om lag 3.000 pasienter blodforgiftning på sykehus i Danmark. God håndhygiene er viktig for å unngå det.
Hvert år får om lag 3.000 pasienter blodforgiftning på sykehus i Danmark. God håndhygiene er viktig for å unngå det.

Studie: For dårlig håndhygiene på sykehus koster menneskeliv og flere hundre millioner kroner

Danske leger og forskere krever større oppmerksomhet rundt håndhygiene.

I den nye studien satte forskerne sensorer på en sykehusavdeling for å måle personalets håndhygiene over en periode på to år. Gjennom innsamling av data og «dulting» ble personalets håndhygiene betydelig forbedret.

Dultingen innebar at personalet fikk vite hvor gode de var til å vaske hender og bruke desinfeksjonssprit, noe som oppmuntret dem til å forbedre seg.

Hva er dulting?

Små, uformelle virkemidler for å påvirke atferd i gunstige retninger, uten å innskrenke valgmulighetene.

Også kjent som nudging på engelsk.

Et typisk tiltak er bevisst plassering av varer i matbutikker, som å erstatte sukkerholdige varer med frukt og snacksgrønnsaker i kasseområdet. Eller bruk av mindre tallerkener i kantiner, som gjør at folk forsyner seg litt mindre.

Kilde: snl.no

Antallet blodinfeksjoner falt kraftig

I samme periode falt antallet blodinfeksjoner til fem, mens det hadde ligget på 22 de siste to årene.

Studien viser at håndhygienen på sykehusene ikke er god nok, mener Marco Bo Hansen, som er en av forskerne som står bak studien. Han er også medeier og forskningsleder i Sani Nudge, som leverer løsningen med sensorene som er brukt i studien.

I kroner og øre sparte avdelingen ved Kolding Sygehus i Danmark, der forsøket fant sted, hvert år nesten 400.o00 danske kroner i behandlingskostnader. Det er ni færre blodforgiftninger ganget med 47.000 kroner, som er den gjennomsnittlige kostnaden. Sykehuset har bare 23 sengeplasser.

I tillegg ble det frigjort to måneders ekstra sengeplass, og utbetalingen av pasienterstatninger ble redusert med omkring 2,2 millioner kroner, anslår forskerne.

Mener politikerne bør stille krav

– Det har vært en antakelse om at hygienen på sykehusene er god, og derfor har man ikke prioritert det. Men forskningen vår viser noe annet, sier Marco Bo Hansen.

– Vi vet at 3.000 mennesker dør i året på grunn av disse infeksjonene, og samtidig vet vi at mange av dem kan forhindres. Vi har dokumentert at det er enkelt å gjøre noe med det.

Men det krever at beslutningstakerne innser at håndhygienen på sykehusene ikke er god nok, fortsetter Hansen.

– Det bør stilles krav fra politisk hold.

– Hvordan sykehusene måler håndhygienen, er ikke det avgjørende, så lenge det skjer objektivt, sier Hansen.

Hygienesykepleier Jette Holt og overlege Elsebeth Tvenstrup Jensen har lest studien. Begge er medarbeidere i Central Enhed for Infektionshygiejne hos Statens Serum Institut. De mener studien er godt utført og troverdig.

Det samme gjør Ulrich Stab Jensen, sjefslege på Klinisk Mikrobiologisk Afdeling ved Sjællands Universitetshospital. Han forteller at studien er spennende og resultatene interessante, men han er ikke sikker på om  andre avdelinger kunne ha fått samme resultater.

Fagpersoner: For lite fokus på håndhygiene

Slik foregikk studien

Personalets håndhygiene ble målt via sensorer ut fra spritdispensere og ut fra personalets ID-skilt, og personalet fikk tilbakemelding over en toårig periode.

Personalets håndhygiene ble målt ut fra Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer.

Studien viste at etter to år hadde tilstrekkelig hygiene steget fra omkring 40 prosent til omkring 80 prosent. For legene steg det fra omkring 20 til omkring 50 prosent.

I samme periode falt antallet infeksjoner fra 14 til 4 nye infeksjoner per 10.000 risikodøgn. Risikodøgn er betegnelsen for antallet døgn der pasientene kunne ha pådratt seg en infeksjon.

Forskerne testet også for urinveisinfeksjoner, men fant ikke betydelige endringer under forsøket.

Statens Serum Institut anslår at sju til ti prosent av alle innlagte pasienter i Danmark, opp mot 100.000 pasienter årlig, får en infeksjon mens de er innlagt. Av dette utgjør blodforgiftningene, som denne studien har fokusert på, rundt 3.000. 

God håndhygiene betraktes som den viktigste, enkleste, billigste og best dokumenterte metoden til å unngå sykehusinfeksjoner.

Rundt om i verden anslår WHO at om lag halvparten av disse infeksjonene forhindres gjennom mer oppmerksomhet om håndhygiene. Om samme reduksjon kan oppnås i Danmark, er imidlertid ikke sikkert, understreker Ulrich Stab Jensen.

Likevel mener flere fagpersoner at det bør bli mer fokus på håndhygiene.

– Jeg er enig i at håndhygiene er nedprioritert, mener Bente Olesen, som er leder for hygienekomiteen ved Nordsjællands Hospital.

Region Syddanmark mener de har kontinuerlig fokus på området.

– Under covid-pandemien ble det mer fokus på smitteveier, men utfordringene er ikke løst, forteller Kurt Espersen, konserndirektør i Region Syddanmark. 

Ulrich Stab Jensen, som også er nestleder i Sundhedsfagligt Råd Infektionshygiejne i Region Sjælland, mener det det kunne vært mer fokus på håndhygiene.

– Problemet er at sykepersonalet har det travelt, forteller Jensen.

– Det gjør at man har mindre tid til håndhygiene. Hvis man forhindret infeksjoner, ville man spare tid, men der og da må man reagere på en akutt situasjon. Da kan det glippe, sier han.

Kan ikke rulles ut nasjonalt

– En kombinasjon av digital kartlegging og tilbakemelding på gruppe- og individnivå kan gi resultater, sier Jette Holt.

Marco Bo Hansen er både forsker og medeier i Sani Nudge …

… og derfor er det knyttet potensielle økonomiske interesser til forskningen hans som man må være oppmerksom på.

– Du er medeier i den bedriften som leverer nettopp den typen digitale håndhygiene-løsninger til sykehus og pleiehjem som dere brukte i studien. Påvirker det dømmekraften din?

– Studien er fagfellevurdert, så andre forskere anerkjenner den og er enige i konklusjonene våre, er svaret fra Marco Bo Hansen.

I tillegg til Marco Bo Hansen er overlege Annie Rosenfeldt Knudsen og spesiallege Jens Kjølseth Møller medforfattere for studiet, og de er ikke tilknyttet Sani Nudge.

Hun påpeker at Sani Nudge-løsningen ikke måler kvaliteten på håndhygienen – om hendene er vasket riktig, lenge nok eller på de rette tidspunktene.

– Denne løsningen kan brukes til å vise om folk gjør det godt eller dårlig over tid. Løsningen være et supplement til observasjoner av personalets hygiene, sier hun.

Millioner kan spares

Ifølge Marco Bo Hansen viser studien et stort potensial.

Han forklarer at det er omkring 11.000 sengeplasser på sykehus i Danmark, utenom psykiatrien. For 8.000 utgjør blodforgiftninger en risiko, forteller Hansen.

For hele det danske helsevesenet ville det føre til innsparinger for 139 millioner kroner over to år.

– I tillegg kommer innsparinger til pasienterstatninger og andre typer infeksjoner, sier han.

– Studien vår har bare fokusert på én type infeksjon, nemlig blodinfeksjon, legger Hansen til.

– Poenget er at det er enorme innsparinger for helsevesenet hvis politikere og regionsdirektører våger å sette av midler til å registrere håndhygiene.

Graf fra studien som viser en forbedring i hygiene blant personalet over tid. Fargene indikerer grupper blant helsepersonalet som scoret forskjellig da forsøket startet. Personalet fikk både tilbakemelding på gruppenivå og individuelt nivå, som indikert på grafen.
Graf fra studien som viser en forbedring i hygiene blant personalet over tid. Fargene indikerer grupper blant helsepersonalet som scoret forskjellig da forsøket startet. Personalet fikk både tilbakemelding på gruppenivå og individuelt nivå, som indikert på grafen.

Sjefslege: Vil ta studien med videre

Til tross for de lovende tallene, og selv om «resultatene er veldig interessante», er ikke Ulrich Stab Jensen ikke helt klar til å ta til orde for å innføre løsningen i Region Sjælland.

– Avdelingen der forsøket fant sted, hadde allerede mange infeksjoner, og det kan få resultatene til å se mer imponerende ut, sier han, men legger til at han ikke tviler på at sensorene har hatt en effekt.

Avdelingen der forsøket fant sted, hadde 14 nye infeksjoner per 10.000 risikodøgn. Gjennomsnittet er mellom fem og åtte.

Til det svarer Marco Bo Hansen svarer at antallet har falt til fire der forsøket ble gjennomført.

Ulrich Stab Jensen forteller videre at bruken av sensorene ikke er den eneste forklaringen på fallet.

– Det kan være andre, ukjente årsaker, sier legen.

Overvåking av medarbeidere

Region Nord-Jylland skriver at studien er «spennende».

– Arbeidsmiljøet må imidlertid også ivaretas. Sensorene fungerer som en overvåking av hver enkelt medarbeider, framgår det.

Bente Olesen er imponert av studien. «Ved Nordsjællands Hospital har vi hatt systemet installert i et år», forteller hun.

– Vi fant imidlertid ikke samme gevinst. Trolig var håndhygienen allerede god, sier hun.

Blir utvidet i Region Syddanmark

I Region Syddanmark har man fortsatt fornøyd med løsningen fra Sani Nudge, forteller konserndirektør Kurt Espersen.

– Da de foreløpige resultatene fra denne utprøvingen ble presentert, ble det uttrykt interesse for å teste systemet på flere avdelinger, forteller han.

Sani Nudge har derfor begynt et toårig prøveprosjekt på seks kliniske avdelinger i Region Syddanmark. Blant annet avdelingen ved Kolding Sygehus der studien fant sted.

Referanser:

A. Rosenfeldt Knudsen,  M. Bo Hansen,  J. Kjølseth Møller: Individual hand hygiene improvements and effects on healthcare-associated infections: a long-term follow-up study using an electronic hand hygiene monitoring system. The Journal of Hospital Infection,  2023. DOI: 10.1016/j.jhin.2023.02.017

Jocelyn A Srigley mfl.: Quantification of the Hawthorne effect in hand hygiene compliance monitoring using an electronic monitoring system: a retrospective cohort study. BMJ Qual Saf., 2014. DOI: 10.1136/bmjqs-2014-003080

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS