Jeg skal ikke si for sikkert at Drew Barrymores rollefigur Lucy i den romantiske komedien er basert på pasient H.M., men jeg har mine mistanker.

Komedien handler om seileren Henry (Adam Sandler) som strander på vei til Alaska. Tilfeldighetene vil ha det til at han strander på Hawaii, der han forelsker seg i Lucy.

Lucy er imidlertid ikke helt som andre damer; hun har en nevrologisk feilkobling i hjernen som gjør at hukommelsen hennes viskes ut hver eneste natt.

Derav tittelen “50 first dates”, for Lucy husker ikke Henry dagen etter de møtte hverandre, eller noe annet fra dagen eller livet, for den saks skyld.

Finnes ikke

- Selve den nevrologiske feilkoblingen som Lucy har i filmen, finnes trolig ikke i virkeligheten, sier Svein Magnussen som er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

- Men en sånn type svikt i langtidshukommelsen kan finnes hos mennesker med hjerneskader. Dette kan være skader forårsaket av slag, surstoffmangel, eller tilstanden kan oppstå etter en ulykke, sier Magnussen.

- Problemet til Lucy og andre med denne tilstanden, er at de ikke er i stand til å imprente minner fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. De har en skade i hippocampus, et område i hjernen som har ansvaret for overføring av minner fra kort- til langtidshukommelsen, sier Magnussen.

Denne tilstanden er aldri medfødt, men kan som sagt oppstå etter en skade.

- For disse menneskene er hver dag ny, hver vits ny og hvert menneske nytt - selv om de har hilst på vedkommende mange ganger før, sier Magnussen.

Pasient H.M. er det mest undersøkte og kjente mennesket i verden med dette problemet.

Lobotomering

Pasient H.M. led av ekstrem epilepsi og ble derfor lobotomert av leger i USA 23. august 1953. De fjernet rett og slett hippocampus på begge sider av hodet hans.

Riktignok ble pasienten kurert for sin plagsomme epilepsi, men i tillegg mistet han evnen til å lagre minner.

Operasjonen skjedde da pasient H.M. var 27 år, og han kan nå bare huske det som skjedde fram til han ble 16 år, samt så små enkeltepisoder fra tiden etter operasjonen. For eksempel husker han den tidligere presidenten i USA, John F. Kennedy, og han vet godt hva rockemusikk er.

I det daglige liv husker imidlertid H.M. veldig lite; han vet ikke hvem som passer på ham, hva han har spist, hvor han bor eller hvor gammel han er.

Han kjenner ikke seg selv igjen fra bilder heller. Da han ble vist et bilde av seg selv fra en bursdag 16 år tidligere, hadde han ikke peiling på hvem som var på bildet.

Utenom sin lobotomeringsskade er pasient H.M. en oppegående fyr med et intellekt over gjennomsnittet, som ikke har noen sanse- eller oppmerksomhetsforstyrrelser utenom manglende luktesans.

Pasient H.M. husker det som skjer i nåtiden, både verbalt og ikke-verbalt, han snakker bra, men han har nedsatt evne til å uttrykke seg ved hjelp av symboler.

Mest forsket på

Pasient H.M. er den personen det er forsket mest på i verden når det gjelder hukommelse, og det er ikke godt å si hva hukommelsesforskningen hadde vært i dag uten ham.

Et søk på Internett viser at det så sent som i 2002 ble publisert en artikkel basert på forskning på H.M.: “Semantic Knowledge in Patient H.M. and Other Patients With Bilateral Medial and Lateral Temporal Lobe Lesions”.

Forskerne har blant annet lært av pasient H.M. at hukommelse ikke er én ting, men er en sammensatt prosess i hjernen.

Snart kommer det en annen amerikansk film, med Kate Winslet og Jim Carrey i hovedrollene, der de fysisk fjerner minnene fra forholdet sitt etter at det er slutt mellom dem.

- Dette er ikke fysisk mulig, og vil heller aldri bli det - nettopp fordi et minne består av så mange deler spredd utover i hjernen, sier Magnussen.

- Her kommer datamaskinanalogien til kort. På en datamaskin kan vi fjerne en fil, men det er rett og slett ikke mulig i en menneskehjerne, sier han.

Bevare hukommelsen

Hukommelsen er en av hjernens funksjoner som svikter etter hvert som man blir eldre, men Magnussen kommer med en gulrot for å bevare hukommelsen, selv når rynkene graver sine dype furer - og det er å holde seg aktiv.

- Det viser seg at aktive mennesker som opprettholder sin intellektuelle kapasitet er mindre utsatt for sviktende hukommelse enn de som ikke er aktive. Vi har en yndlingssammenligning på universitetet; 65 år gamle universitetsprofessorer viser seg å ha like god semantisk og episodisk hukommelse som sine studenter, sier Magnussen.

Semantisk hukommelse er evnen til å huske fakta, for eksempel at Paris er hovedstaden i Frankrike, og episodisk hukommelse går på å huske hva som skjer i livet.

Så for å holde hukommelsen bra etter å ha passert middagshøyden, gjelder det å gi den stimuli. Om jeg skal anbefale å se filmen “50 first dates” for å stimulere hukommelsen i denne forbindelse, er jeg litt i tvil om. Den har fått terningkast tre både i VG og Dagbladet, og minner mer om tidsfordriv enn intellektuell stimuli.