«Lise» er 35 år, gift og har tre barn. Hun jobber som ingeniør. Så forandrer livet seg. Hun skiller seg, begynner å slite på jobben. Brått blir moren syk og dør.

Hun slutter å kjenne glede i hverdagen. Det går utover venner og jobb.

Så en dag finner datteren henne på gulvet bevisstløs. Lise havner på intensivavdelingen på sykehuset med hallusinasjoner og kramper. Legene finner ut at hun har fått en autoimmun hjernebetennelse.

Med denne fiktive pasienthistorien startet nevrolog og forsker ved Oslo universitetssykehus Jeanette Koht sitt foredrag på Hjernehelsekonferansen.

Selv om Lise ikke finnes på ordentlig, er dette en typisk pasient hun møter ved Oslo universitetssykehus, fortalte Koht.

Altså folk som blir lagt inn med det vi har tenkt på som en typisk hjernesykdom.

Men som har en livshistorie og tidligere psykiske plager som kan ha spilt en rolle i utviklingen av sykdommen.

Alt skjer i hjernen

Derfor mener Koht at forskere og leger har fått et nytt syn på hjernen: Nemlig at skillet mellom psykiske og fysiske hjernesykdommer har begynt å forsvinne.

− Alt skjer i hjernen. For pasientene er det kanskje én sykdom og ikke et skarpt skille mellom de ulike fagene, sa hun.

Allikevel har nevrologer typisk jobbet med noen sykdommer, mens psykologer og psykiatere har jobbet med andre. Og med helt forskjellige metoder.

− Nevrologien og psykologien har vært milevis fra hverandre, men nå samarbeider vi og bruker den samme teknologien, sa Koht.

Spesielt har den rivende utviklingen i bildeteknologien gjort at det går an å studere hva som skjer inni hjernen, ifølge forskeren.

Et nettverk i hjernen

Tidligere tenkte nevrologer ofte på hjernesykdommer som noe som rammet et begrenset område av hjernen, ifølge Koht.

Men det har forandret seg.

− Vi har en ny forståelse av hjernen gjennom bildeteknologi. Nå kan vi måle vevsstivhet, finne ut hvordan banene går i hjernen, og vi kan se på de kjemiske stoffene i hjernen, sa hun.

Det har ført til det hun kaller nettverksmodeller.

Ved å blande all informasjonen om hjernen har forskere klart å finne ut noe nytt. Nemlig hvordan de ulike områdene av hjernen samarbeider og hvor banene mellom de ulike delene går.

− Dette er jo veldig interessant. Vi som nevrologer har ofte tenkt på hvilket område som er ødelagt, men nå er vi mer over i nettverkssykdommer hvor vi ikke finner noe på vanlige MR- og CT-undersøkelser, men hvor man kanskje vil få endrede bildeteknologier fremover, sa Koht.

Det er spesielt interessant for de som jobber med sjeldne hjernesykdommer, som Koht gjør.

Følelser lyser opp på hjerneskanning

De som rehabiliterer folk som har fått skader eller sykdommer i hjernen, er vant til å tenke på psykologi og nevrologi under ett. Det fortalte Marianne Løvstad, som er nevropsykolog ved Sunnaas sykehus og professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.

− Jeg opplever fortsatt at mange synes det er rart at vi kan oppdage en følelse med bildeteknologi av hjernen, men da svarer jeg: Hvor skulle de ellers sittet?

Hun mener det er meningsløst å rehabilitere noen som har en skade eller sykdom i hjernen uten å ta hensyn til livssituasjonen deres og de emosjonelle reaksjonene de har.

− Hvordan livet var før man ble skadd eller syk, og hvordan livet er underveis, har også veldig mye å si for hvilken effekt en skade har over tid, sa Løvstad.

Allikevel ser hun nytten av at spesialister fra ulike fagfelt jobber med rehabilitering.

− Noen ganger må vi splitte det opp for å forstå at dette er sykdommen og dette er reaksjonen på sykdommen, men så må vi sette det sammen igjen, sa nevropsykologen.

Referanse:

Hjernehelsekonferansen 2020: Dagens hjerneforskning gir oss et nytt syn på hjernen, webinar 28. oktober i regi av Hjernerådet

Les OGSÅ:

Norsk hjerneforsker: – Du trenger ikke å bekymre deg for å få Alzheimer om du sover litt for lite