Som politiker er det en del av jobben å ta beslutninger under vanskelige omstendigheter.

Når de forhandler om ministerposter eller budsjetter, sitter de ofte ved forhandlingsbordet ut i de sene nattetimene. Det kommer ofte like etter en utmattende valgkamp.

Spørsmålet er om dette påvirker de politiske beslutningene. Dette har Tina Venema forsket på:

– Det finnes mange faktorer rundt oss som påvirker beslutningene våre uten vi tenker på det, forteller Venema, som er postdoktor ved psykologisk institutt ved Aarhus BSS i Danmark.

To beslutningssystemer

Beslutningene våre kan deles opp i to typer: System 1- og system 2-beslutninger. Det er det ganske stor enighet om blant forskere.

– System 1-beslutninger er raske, automatiske og intuitive. Her bruker vi tommelfingerregler eller gjenbruker tidligere løsninger, forteller Helle Ørsted Nielsen, som er seniorforsker ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus BSS.

– Når vi er under tidspress, kan vi gjøre raske valg. Når vi går i system 2-modus, vurderer vi derimot de ulike løsningene nøyere, forteller hun.

Det er nobelprisvinneren Daniel Kahneman som har kommet opp med skillet mellom system 1 og system 2. Det er basert på en teori som heter begrenset rasjonalitet.

Den går ut på at korttidsminnet utgjør en flaskehals som begrenser hvor mye informasjon vi kan håndtere på en gang. Dermed må vi bruke tommelfingerregler og tidligere erfaring, forteller Nielsen.

Beslutningenes operativsystem

Hva slags situasjoner er det som kan få oss til å bruke system 1? Det er det en del atferdspsykologiske studier som prøver å oppklare.

– Noen studier tyder på at du blir mindre motivert når du er trøtt. Det har blitt undersøkt i laboratorieforsøk, sier Tina Venema.

Sult gjør oss også mer tilbøyelige til å bruke system 1.

– Man bør aldri bestemme seg på tom mage. Da forsvinner det langsiktige perspektivet. Vi avslutter et møte tidligere i stedet for å oppnå det beste resultatet, eller kjøpe usunn snacks i stedet for å lage et sunt måltid, sier hun.

Når folk er sultne eller trøtte, unngår de risiko og holder seg til det de allerede vet. Men studiene er gjennomført blant universitetsstudenter, så det er ikke sikker det gjelder for hele befolkningen, understreker Venema.

Personlige omstendigheter er også viktige

Det er ikke bare din biologiske tilstand som kan påvirke beslutningene dine. Noen studier, som denne fra 2003 i tidsskriftet Acta Psychologica, tyder på at personlige forhold også spiller inn.

En faktor er om du er A- eller B-menneske, viser flere studier.

– Hvis du er et morgenmenneske og treffer beslutninger tidlig på dagen, er du mer tilbøyelig til å ta hensyn til gruppens felles beste. Hvis et B-menneske derimot treffer beslutninger tidlig, vil de ta mer hensyn til seg selv, sier Venema.

Disse studiene er basert på få forsøksdeltakere, og beslutningene er veldig spesifikke. Det er altså ikke sikkert funnene kan overføres til livet utenfor laboratoriet, påpeker hun.

Treffer trøtte politikere dårlige beslutninger?

Vårt innledende spørsmål var altså: Gjør utmattelse politikernes beslutninger dårligere?

– Ikke nødvendigvis. Hvis du kjenner emnet godt, kan du ta gode beslutninger raskt, mener Helle Ørsted Nielsen.

Tina Venema er enig:

– Sykehusleger kan ta gode beslutninger selv etter en vakt på 12 timer. De er vant til det, sier hun.

Raske valg er ikke dårligere valg

Men andre ord: System 1-beslutninger er ikke nødvendigvis dårlige.

– System-1 kan fungere bra. Når en politiker kjenner et felt godt, er det ikke et problem at de baserer seg på erfaring, sier Helle Ørsted Nielsen.

System 1 fungerer best når målet er en rask beslutning, system 2 når man skal tenke nytt og kreativt.

Med andre ord: Det er ingen grunn til å reformere den måten politiske forhandlinger er skrudd sammen på. Beslutninger styres nemlig av en rekke faktorer, alt fra metthetsfornemmelse til personlig motivasjon, for både politikere og andre.

Referanser:

Rose McDermott: The Feeling of Rationality: The Meaning of Neuroscientific Advances for Political Science. Perspectives on Politics, 2004. (Sammendrag) DOI: 10.1017/S1537592704040459

Tracy T.L. Cheung mfl.: The Hunger Games: Using hunger to promote healthy choices in self-control conflicts. Appetite, 2017. (Sammendrag) DOI: 10.1016/j.appet.2017.05.020

Dimitrivan der Linden mfl.: Mental fatigue and the control of cognitive processes: effects on perseveration and planning. Acta Psychologica, 2003. (Sammendrag) DOI: 10.1016/S0001-6918(02)00150-6

Krista K Ingram mfl.: Molecular insights into chronotype and time-of-day effects on decision-making. Scientific Reports, 2016. DOI: 10.1038/srep29392

Jana Kühnel mfl.: There is a Time to Be Creative: The Alignment between Chronotype and Time of Day. Academy of Management Journal, 2020. (Sammendrag) DOI: 10.5465/amj.2019.0020

Brian C. Gunia mfl.: The Morality of Larks and Owls: Unethical Behavior Depends on Chronotype as Well as Time of Day. Psychological Science, 2014. (Sammendrag) DOI: 10.1177/0956797614541989

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.