Napoleon var en mann av gjennomsnittlig høyde, i sin ungdom slank, nesten spinkel. Først etter 1806, da han nærmet seg de førti, ble han noe rundere. Han var som de aller, aller fleste andre menn, hele verdenshistorien igjennom, med andre ord. Så hvorfor vet alle at han var en liten knert?

Det kan finnes mange grunner.

En av de mest troverdige, eller kanskje mest konkrete forklaringene, er at han ble målt etter at han døde. Og målet var fem fot, to inches.

Og dette er virkelig litt kort.

Problemet var imidlertid at han ble målt i franske fot, mens historiebøkene ofte ble skrevet av engelskmenn, i engelske fot.

De franske føttene var imidlertid noe lengre enn de britiske, og dermed ble keiseren tilsvarende kortere. Hadde målet blitt korrekt konvertert, ville man funnet at Napoleon var fem fot, seks og en halv inches høy - hvilket var akkurat middels, gjennomsnittlig vanlig høyt på Napoleons tid - eller kanskje en anelse høyere?

Hadde han levd i dag, hadde han værrt sånn cirka 1,80 - ikke noe å skamme seg over…

Men forestillingen om Napoleons manglende høyde eksisterte allerede lenge før hans død. Årsaken kan selvsagt ha vært forventningene: Verdens største hærfører, erobrer av riker, genial strateg, keiser, avbildet i de mest heroiske positurer…

Og så møter man ham, da, slik den russiske Baron von Löwenstern gjorde i Wien i 1809: “Endelig fikk jeg se mannen! Og jeg må virkelig si, at da jeg nærmet meg ham, ga han slett ikke det inntrykk jeg hadde ventet…”

Dette var selvsagt et fenomen hans fiender visste å gripe tak i, som vist i James Gilrays karikatur av Georg III som studerer sin motstander.

Kanskje var det Napoleon selv som sa det best : “Historie er et sett løgner som folk er blitt enige om”.

Ellers pleier vi vanlige folk å si det slik: “Du skal ikke skue hunden på hårene”.

Kilde: First-Hand Descriptions of Napoleon.