– De lagde helt klart store måltider, ikke bare for enkeltfamilier, sier forskeren Shewan Wilkin fra University of Zurich i en pressemelding. 

Sammen med forskerkolleger fra et internasjonalt team har hun undersøkt hemmelighetene i gryter fra bronsealderen. 

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet iScience.

Mer enn 5.000 år gamle

– Det er veldig spennende å få en anelse om hva folk lagde i disse grytene for så lenge siden, sier Wilkin. 

Og lenge siden er det. Grytene forskerne har undersøkt, skal ha vært brukt av mennesker i majkop-kulturen som levde vest i Kaukasus, mellom Svartehavet og Det kaspiske hav.

Ifølge karbondateringer kan grytene være så mye som 5.500 år gamle.

Hvordan kan proteiner være mulige å undersøke etter så lang tid i jorda? 

Oksedyr, sau og geit

Forskerne mener svaret ligger i metallet. Bakteriene trives ikke på det, og da bevares litt av proteinrestene i grytene som ligger i jorda. 

Forskerne tok sju prøver fra åtte forskjellige gryter funnet på gravsteder i området. 

Prøvene viste at proteinene stammet fra blod, muskelfibre og melk. 

Ett av proteinene i en av grytene viser at den trolig hadde blitt brukt til å koke kjøtt fra enten hjort eller et oksedyr, som ku eller vannbøffel. 

Melkeproteinene skal stamme fra sau eller geit. Trolig ble grytene brukt til å lage melkeprodukter av noe slag. 

Trolig har vi drukket melk i mer enn 5.000 år i Europa og deler av Asia, skrev forskning.no i 2014.

Ble reparert

Fra før visste forskerne at folkene i området trolig drakk en form for øl. Nå tror de altså de vet hva som sto på hovedmenyen. 

Grytene bærer preg av å være godt brukt, men også reparert. 

Det har vært kostbare gjenstander som har krevd dyktige håndverkere – og trolig var de ikke for hvermannsen, tror forskerne. 

Nå håper forskerteamet å finne ut mer om hva folk i bronsealderen spiste på ulike steder og lagde i forskjellige slags kokekar. 

Fant melkerester i tutekopper fra bronsealderen

Denne studien er ikke først ut med å undersøke gamle gryter. Brente matrester i klebersteinsgryter fra middelalderens Oslo kunne for eksempel fortelle oss at folk spiste relativt avansert mat. 

Til og med skomakeren lagde gryteretter med rødvin, rotgrønnsaker og fisk, skrev forskning.no i en artikkel. 

I en annen studie kunne 70.000 år gamle svidde matrester fra huler i Irak fortelle forskere at neandertalere spiste belgfrukter. 

I 2019 skrev forskning.no om en studie der forskerne hadde analysert eldgamle fettstoffer i keramikken på tutekopper fra bronsealderen. Analysene tydet på at det hadde vært dyremelk i koppene.

Referanse:

Wilkin, Shevan., m. fl. (2023).  Curated cauldrons: Preserved proteins from early copper-alloy vessels illuminate feasting practices in the Caucasian steppe. iScience.

les også

Europeere brukte hallusinogene stoffer i bronsealderen

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.