Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.
Hjelpetelefon er viktig for voldsutsatte
Volds- og overgrepslinjen bør videreføres i sin nåværende form. Det er forskernes anbefaling etter å ha evaluert telefontjenesten.
Publisert
Volds- og overgrepslinjen (VO-linjen) ble etablert i 2019. Den er en gratis og døgnåpen landsdekkende hjelpelinje for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep.
– Vi vet at det ofte tar tid for dem som er utsatt for vold, å erkjenne det som skjer. En slik telefontjeneste vil være viktig for mennesker i svært tøffe situasjoner. Jeg håper den vil senke terskelen for å be om hjelp, sa likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm da VO-linjen ble lansert.
På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har Nordlandsforskning nå evaluert tjenesten og konkluderer med at VO-linjen fungerer etter formålet og bør videreføres.
– VO-linjen er et viktig tilbud for mange. Tjenesten kan senke terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet, sier seniorforsker Fredrik Langeland.
– Mange som tar kontakt, opplever å få hjelp, støtte og anerkjennelse for de erfaringene de har hatt i situasjoner der de har opplevd å stå alene, sier han.
Anonymitet svært viktig
VO-linjen er en anonym tjeneste. Det gir både fordeler og ulemper.
– Anonymiteten er viktig for brukerne. Det gir trygghet. Tjenesten har verken tilgang til telefonnummeret eller IP-adressen til brukerne, sier Langeland.
– Dette gjør at tilbudet når ut til personer som ellers ikke tar kontakt med hjelpeapparatet, sier han.
Likevel: Anonymiteten betyr også at de som jobber i VO-linjen, ikke har mulighet til å gripe direkte inn i brukernes situasjon.
– VO-linjen kan gi anbefalinger, lytte og støtte og lose folk videre i systemet, men ikke mer enn det, sier Langeland.
– På grunn av fordelene anonymitet gir, anbefaler vi likevel ikke å endre på denne praksisen, sier han.
Vil beholde dagens organisering
Krisesentersekretariatet drifter VO-linjen i samarbeid med Oslo Krisesenter. I rapporten kommer det frem ulike synspunkter på denne organiseringen.
– Noen mener at tjenesten kunne vært et nasjonalt nummer, der brukerne kommer i direkte kontakt med ulike krisesentre rundt omkring i landet. Men i så fall risikerer man potensielt å miste anonymitetsfordelene, sier Langeland.
– Vi anbefaler at organiseringen fortsetter som i dag. Når man først har bygd opp et fagmiljø og en velfungerende tjeneste basert i Oslo, er det ikke logisk å endre på dette.
Chatfunksjon godt mottatt
Tjenesten består ikke bare av et telefonnummer. VO-linjen har også en chat. Dette tilbudet ble innført i 2021 og vurderes som viktig for tjenestens tilgjengelighet.
– Samtidig forteller de ansatte at chatten har ført til at en ny type brukere tar kontakt med tjenesten, sier Langeland.
– Det har ført til et økt fokus på seksuelle overgrep, særlig i barndommen. Dette er et tema som tjenesten har måttet øke sin kompetanse på, noe som synliggjør behovet for at de som driver VO-linjen, får relevant kompetanseheving.
Forskerne som har evaluert tjenesten, foreslår dessuten å utvide åpningstiden til chatten. I dag er den åpen mandag til fredag 09:00–20:00.
– Noen mener at chatten bør være et døgnåpent tilbud, men det blir kostbart og er heller ikke noe de som jobber i tjenesten ønsker. Vi anbefaler istedenfor å se på muligheten for å utvide åpningstidene noe, sier Langeland.
Referanse:
Fredrik Langeland mfl.: Evaluering av VO-linjen. Nordlandsforskning, 2023.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nordlandsforskning?
-
Samiske rettigheter: Hvordan står det til med avkoloniseringen etter 40 år?
-
Dette trenger unge, religiøse utbrytere
-
Norske kommuner bør la seg inspirere av månelandingen
-
Smarttelefonen har skapt en ny periode mellom barndom og ungdom
-
Disse 6 tiltakene kan gi bedre kollektivtilbud i distriktene
-
Slik får vi bukt med plastavfall frå fiske og havbruk
