Ny bioteknologilov på høring i mars
Regjeringen arbeider knallhardt med forslag til ny bioteknologilov. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) regner med å ha høringsnotatet til den nye loven klart allerede i begynnelsen av mars.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Vi regner med å sende lovteksten ut på høring om en 14 dagers tid og tar sikte på å legge fram proposisjonen for Stortinget i juni. Normalt vil da Stortinget kunne behandle loven i løpet av høstsesjonen, sier statssekretær Rigmor Aasrud i HOD til NTB.
Bioteknologinemnda avga sin innstilling til endring av bioteknologiloven 24. januar, og venter nå spent på hva regjeringen kommer med i sitt forslag til ny lovtekst.
- Nå er vi spente på hva regjeringen ender opp med, og vi er innstilt på at dette kommer ganske raskt, sier leder i Bioteknologinemnda Lars Ødegård til NTB.
Det vil i så fall bety at Norge vil ha en ny bioteknologliov på plass fra neste år. Den gamle loven, som er svært restriktiv, har stått ved lag siden 1994, med en revisjon i 2003.
Toleddet lov
Departementet tar sikte på en toleddet lov, der første fase kommer nå og neste runde i løpet av 2007. Den første endringen vil ta for seg stamcelleforskning, forskning på befruktede egg, preimplantasjonsdiagnostikk og testing av vevslikhet.
Preimplantasjonsdiagnostikk handler enkelt sagt om å kunne gå inn og sortere egg for å unngå at barnet får en arvelig sykdom. Testing av vevslikhet handler om at et par skal kunne få et søsken som vil kunne helbrede en alvorlig sykdom hos et allerede født barn.
- Dette er de punktene Soria Moria-erklæringen tar spesifikt opp og som vil være med i det kommende lovforslaget, bekrefter Rigmor Aasrud.
Når det gjelder spørsmålet om forskning på befruktede egg, som Soria Moria erklæringen åpner opp for, har departementet så langt ikke trukket noen konklusjon.
- Det vil skje i løpet av de neste 14 dagene. Bioteknologinemnda har gitt oss gode råd som vi skal ta med oss. Vi kan enten gå lenger eller kortere enn nemnda anbefaler. Hvis vi går lenger, vil loven også omfatte sykdommer som ikke er knyttet til arv, sier Aasrud.
Overrasket
Lars Ødegård sier han er litt overrasket og veldig glad for at nemnda klarte å komme med en så entydig tilråding i forholdet til forskning på befruktede egg som er overtallige ved assistert befruktning (såkalt prøverørsmetode).
En samlet Bioteknologinemnd anbefaler at begrepet forskning defineres mer i tråd med den tradisjonelle bruken av ordet som en systematisk søken etter ny kunnskap, og ikke omfatter opplæring i og kvalitetskontroll med allerede etablerte metoder innen assistert befruktning.
- Opplæring og kvalitetskontroll kan ikke sies å være forskning i en vanlig betydning av ordet. Imidlertid innebærer de, på samme måte som forskning, bruk av overtallige befruktede egg og i noen tilfeller befruktning av egg som man vet ikke vil bli ført tilbake til kvinnen, heter det i nemndas innstilling.
Et klart flertall går også inn for stamcelleforskning på overtallige befruktede egg som ellers ville bli destruert. Nemnda godtar ikke at egg befruktes kunstig utelukkende for å bli forsket på. Den ønsker at det skal befruktes så få egg som mulig ved assistert befruktning.
Ifølge Ødegård vil det medisinske fagmiljøet innen assistert befruktning bli svært fornøyd om loven blir endret, slik at det blir anledning til å øve seg på befruktede egg for å gjøre en best mulig jobb.
Det norske fagmiljøet vil også kunne delta mer i den internasjonale forskningen for å utvikle bedre metoder på dette området.
(NTB)
