Klinisk farmasi bygges nå opp som fagfelt både innen forskning og innen helsevesenet i Norge.

Like før jul ble den aller første doktorgraden innen klinisk farmasi fullført ved Universitetet i Tromsø (UiT). Men det blir ikke den siste. 

– Jeg ønsker å bidra til utviklingen av klinisk farmasi i Norge, samtidig som jeg har lyst til å ha kontakt med pasienter, sier Beate Garcia.

Hun har nettopp startet sitt doktorgradsstudium tilknyttet Institutt for farmasi ved Det medisinske fakultet, UiT.

Fare for feil

Se for deg en pasient som nylig har gjennomgått et hjerteinfarkt. Pasienten får med seg hjem nødvendige legemidler som senker blodtrykk og kolesterol og tynner ut blodet.

Etter utskriving overtar fastlegen hovedansvaret for pasienten. Undersøkelser viser at mange – og det gjelder ikke bare hjertepasienter – etter en stund ikke bruker de anbefalte legemidlene eller ikke får justert dosene etter behov.

Kombinasjon med andre medikamenter kan også være problematisk. Dermed blir effekten kanskje ikke optimal, bivirkninger kan forekomme, livskvaliteten reduseres og i verste fall forkortes levetiden.

Oppfølging

– Doktorgradsarbeidet mitt går ut på å kartlegge om hjertepasienter behandles i henhold til retningslinjene, spesielt i forhold til oppfølginga etter at de er skrevet ut fra sykehuset.

– Dette for å kunne finne eventuelle forbedringspotensial. Det overordnede målet er å utarbeide en prosedyre for oppfølging via farmasøyt og apotek, forklarer Beate Garcia.

Ved Sykehusapoteket i Tromsø er det lagt til rette for kundeveiledning ved at det fins egne rom for dette i direkte tilknytning til apotekutsalget.

– Det kan være naturlig å se for seg oppfølginga via et sykehusapotek, men det er ingen ting i veien for oppfølging via andre apotek, dersom det er kompetanse og kapasitet, legger Garcia til.

Verktøy for forbedring

Garcia skal utarbeide et verktøy, et slags spørreskjema, som skal brukes for å kunne vurdere hver enkelt pasients status og se om legemiddelbehandlinga er i tråd med retningslinjene.

Garcia tror hun vil registrere en forskjell mellom de pasientene som blir fulgt tett opp, og de som får normal behandling, altså kontrollgruppa.

Gro Dahlseng Håkonsen, som i fjor ble den første som tok doktorgrad innen klinisk farmasi ved UiT, har utviklet et tilsvarende verktøy for smertebehandling av kreftpasienter.

Effekt og bivirkninger

Klinisk farmasi handler om at helsepersonell inkludert farmasøyter, skal jobbe for at legemidler brukes slik at de gir størst mulig effekt og minst mulig bivirkninger.

Klinisk farmasi har vært etablert i mange år i land som for eksempel USA, Storbritannia, Australia og Nederland.

Blant annet i Storbritannia, fins egne klinikker som drives av farmasøyter, hvor personer kan få veiledning knyttet til medikamenter.

Legemidler brukes feil

Norske myndigheter er også blitt mer opptatt av klinisk farmasi. I stortingsmeldinga ”Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk” fra 2004-2005, sier Helse- og omsorgsdepartementet at riktig legemiddelbruk er departementets overordnede målsetting med legemiddelpolitikken.

I meldinga vises det til studier som slår fast at minst 20 % av alle som får behandling ved hjelp av legemidler blir feilmedisinert i større eller mindre grad.

Helse- og omsorgsdepartementet anslår i nevnte melding at feil bruk av legemidler koster det norske samfunnet minimum 5 milliarder kroner i året i form av unødvendige sykehusinnleggelser, behandlinger og økt sykefravær.

I alle ledd

Feil kan oppstå i alle ledd. Legen kan gjøre feilvurderinger ved å skrive ut feil medisin eller gi feil dose.

Det kan oppstå misforståelser mellom lege, pleiepersonell, apotek og pasient, eller pasienten selv glemmer å ta medisin, misforstår bruksanvisningen eller velger å bruke legemiddelet på annen måte enn det som er anbefalt.

Jo flere sykdommer pasienten har, dess mer komplisert blir legemiddelbruken og dermed også faren for feil.

I 2002 viste en undersøkelse i regi av Norges Apotekforening at mellom to og tre prosent av apotekkundene brukte ti eller flere legemidler samtidig, og i snitt hadde disse pasientene fått forskrevet medikamentene fra tre ulike leger.

En lang vei å gå?

Det arbeider kliniske farmasøyter ved flere sykehus i Norge, men totalt sett er det få fulle stillinger. Per i dag eksisterer ikke etablerte ordninger for systematisk oppfølging av pasienter og deres legemiddelbruk etter at de er skrevet ut av sykehus.

– Slik oppfølging kan og bør gjøres av farmasøyter som er spesialutdannet innenfor legemidler, mener Beate Garcia.

Det er stort behov for farmasøyter generelt i Norge i dag, og apotekenes behov er langt fra dekt. Derfor er det mest sannsynlig et stykke fram til at man kan etablere tett farmasøytisk oppfølging av alle pasienter her til lands.