Er det trygt eller farlig å spise nedfallsfrukt?
SPØR EN FORSKER: Er det trygt å spise epler som har falt ned på plenen? Nedfallsfrukt kan inneholde giftstoffer, advarer Mattilsynet. Men neppe hvis den er uskadd.
Publisert
Mange knasker i seg epler og plommer som har falt ned fra trærne, uten å tenke særlig over det.
Men er det helt ufarlig å spise nedfallsfrukt eller presse eplejuice av eplene?
Nei, mener Mattilsynet.
Mattilsynet fraråder folk generelt å spise nedfallsfrukt. Grunnen er at det kan dannes gifter fra muggsopp i frukten, opplyser seniorrådgiver Hanne-Marit Gran.
Muggsoppen elsker fukt, og den vokser på nedfallsfrukter hvor den får nok næring og fuktighet, forteller hun.
Kan gi kvalme og oppkast
Epler på bakken kan ha en muggsopp som produserer soppgiften patulin. Giften forekommer ofte på epler som delvis er råtne.
Patulin kan gi kvalme, oppkast og diaré.
– Disse symptomene er generelt milde og forsvinner når man ikke lenger spiser den forurensede maten, opplyser Gran til forskning.no.
Hun jobber ved Mattilsynets seksjon for kjemisk mattrygghet.
Men soppgiften patulin kan også ha potensial til å skade immunceller og påvirke immunsystemet negativt.
Derfor kan det være uheldig å gumle i seg mye epler, pærer og plommer som har falt ned på bakken.
Det samme gjelder å drikke juice man presser av nedfallsfrukt.
Er det mulig å se at den er soppskadet?
Seniorrådgiver Gran modererer riktignok advarselen noe.
– Muggsoppen angriper frukt som har falt ned på bakken og som har fått slag og sår. Det kan gå ganske fort, sier Gran til forskning.no.
Særlig kan soppen angripe raskt når det er regn og vått på bakken.a
Muggsoppen trenger ikke mer enn en til to dager på å dannes om været er vått, forteller hun.
Kast epler med brune råteflekker
Du bør derfor unngå å spise frukt om du ikke vet når den falt ned.
– Man må være forsiktig med frukt som har ligget lenge. Epler som er råtne og epler med brune flekker, bør man unngå helt, sier Gran til forskning.no.
For det er ikke trygt å skjære bort brune råteflekker og spise resten.
Forskning har nemlig vist at giften som muggsoppen produserer, kan spre seg inne i fruktkjøttet.
Ny, hel nedfallsfrukt trygt
Derimot er det ganske trygt å spise nedfallsfrukt som har falt ned samme dag.
Og om du fjerner nedfallsfrukt hver kveld, kan du trygt spise eplene som ligger på bakken neste morgen.
Vel å merke om den ikke har synlige brudd i skallet.
Satt grenseverdier for frukt som selges
Patulin er en soppgift som dannes av muggsopp-slektene Penicillium og Aspergillus. Den kan finnes i ulike matvarer, spesielt i frukter som epler, pærer og druer. Eller i juice, sider og syltetøy laget av slike frukter.
Gjæring eller fermentering av eplejuice til alkoholholdig sider reduserer patulinnivået.
Naturlig forurensning av patulin i eplejuice er et utbredt problem verden over.
Det er satt grenseverdier for innholdet av patulin i mat som fruktprodukter, som ikke må overstiges. Grensene er lavere for barn og ungdom.
Varmebehandling hjelper ikke
Mange koker eplemos av fruktkjøttet som ser fint ut. Men det hjelper ikke. Om det er soppgifter i frukten, overføres den til syltetøyet.
For soppgiftene dør ikke selv om man koker frukten. De er varmestabile, som betyr at de overlever varmebehandling.
Derfor bør du bruke epler av god kvalitet til safting og sylting til hjemmebruk.
Kan skade DNA-et?
Patulin er også bekymringsfull på grunn av andre potensielle skadevirkninger på menneskers helse.
I dyrestudier har patulin vist effekter som kan tyde på at det kan skade immunsystemets funksjon.
Forskning antyder også at patulin kan forårsake DNA-skade i celler. Det kan øke risikoen for mutasjoner og potensielt føre til utvikling av kreft.
Ikke funnet farlige nivåer
– Men undersøkelser av norske og utenlandske produkter på det norske markedet har vist at mengden patulin generelt var lavt, beroliger Gran i Mattilsynet til forskning.no.
Forbrukere kan levere inn epler til presserier og kjøpe eplesaft. Disse virksomhetene skal sikre at varene de får inn er av tilfredsstillende kvalitet og at produktene de selger er trygge å spise og drikke.
De er pålagt av å gjennomføre egenkontroller av produktene av EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Referanse:
Ranking of substances for monitoring
in foods, drinks and dietary
supplements - based on risk and
knowledge gaps. Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2019.
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Lovdata.
