Annonse

Jojoens fysikk

En jojo er et av mange leketøy som benytter ganske avanserte fysiske prinsipper. Hvordan virker egentlig en jojo?

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I år 75 år siden jojoen slo gjennom. Men hva er egentlig en jojo? Assisterende professor i fysikk Gordon Jones forteller til Science Daily:

- Svinghjul blir brukt i diverse forbindelser, fra drivstofføkonomiske biler til spissteknologi innen fusjonsforskning. Bruk av svinghjul er ganske enkelt en måte å lagre energi i en roterende skive. Til å være et så enkelt leketøy, lagrer jojoen energi i en roterende bevegelse på bemerkelsesverdig dyktig vis.

"Både jojoer og snurrebasser bruker svinghjulprinsippet."

Genialt enkelt

Jones begynte å tenke over jojoens fysikk da hans datter fikk en jojo.

- Jojoen sakker faktisk farten etter hvert som den nærmer seg bunnen av banen. Snoren kommer stadig nærmere jojoens senter, og dette får jojoen til å spinne fortere og falle langsommere når den nærmer seg enden av snoren.

- I stedet for å kaste bort energi med å rykke i fingeren din, legger en godt designet jojo nesten all sin energi i lageret akkurat når den når enden av snoren, sier Jones.

Dette gjør at du får mindre vondt i fingeren og at jojoen kan spinne lenger. Mange triks går ut på å manipulere jojoen på forskjellig vis mens den spinner.

- Ved enden av trikset hopper jojoen tilbake i hånden ved å bruke den lagrede energien, forklarer Jones.

"Et gyroskops tendens til å søke en stabil akse å rotere rundt kan få dets oppførsel til å se naturstridig ut."

Gyroskop

Et gyroskop er også et svinghjul. Hvis hjulet settes i rask bevegelse, vil hjulet søke å holde aksen det roterer rundt helt stabilt. Rotoraksen vil hele tiden peke mot samme sted i verdensrommet, uavhengig av at Jorden roterer. Man sier at spinnet blir bevart. Gyroskopet har også et stort treghetsmoment.

Dette gjør at et gyroskop tilsynelatende kan “henge i luften” uten å falle ned, selv om det bare støttes i den ene enden (se illustrasjon).

Dette skaper stabilitet i bevegelsen, og det er det samme prinsippet som gir en jojo stabilitet. Når jojoen spinner, virker den som et gyroskop.

Jorden er også et svinghjul

Når man kaster en amerikansk fotball, som er så uregelmessig formet, er man nødt til å få den til å rotere rundt lengdeaksen for at den skal kunne gå jevnt gjennom luften. Da bruker man det samme prinsippet som i en jojo.

Også Jorda selv viser dette prinsippet. Det er derfor Jorda roterer så stabilt rundt en akse, og at denne aksen peker mot samme sted hele tiden. Det er igjen denne stabiliteten som gjør at vi har kunnet navigere etter stjernene.

"Jorda selv er et enormt svinghjul, og roterer rundt en akse som hele tiden peker samme retning."

Jojoens bevegelser er interessant fysikk

For en fysiker er en jojo en interessant leke.

- Hvis jeg noen gang skal undervise i mekanikk, så skal jeg definitivt be dem redegjøre for jojoens bevegelser, sier Jones.

Det var en filippiner ved navn Pedro Flores som dro i gang den moderne jojobølgen. 9. juni 1928 grunnla han en bedrift i California som skulle lage jojoer. St. Hans aften 1928 laget han 12 jojoer for hånd og solgte dem til unger i nabolaget. I november 1929 var det allerede tre fabrikker med totalt 600 ansatte som produserte jojoer i USA.

Duncan og Hearst

Flores selv påstod aldri at han hadde oppfunnet jojoen. Han sa det var en flere hundre år gammel filippinsk lek. I 1930 solgte han sine rettigheter til Donald Duncan. Duncan klarte i samarbeid med den legendariske avismagnaten William Randolph Hearst å gjøre jojoen populær over store deler av verden.

"Konkurranser og reklame satte i gang jojobølgen."

Siden har jojoen kommet tilbake i stadig nye popularitetsbølger, for så å forsvinne ut av bildet i noen år igjen. Duncans selskap nådde toppen i 1962, da de alene solgte 45 millioner jojoer.

Likevel fikk de snart problemer, og solgte rettighetene like etter. Litt ut på 1960-tallet kom da de første jojoene laget i plast.

Gammel oppfinnelse

Jojoen er flere tusen år gammel, og var kjent i det gamle Hellas. Der ble de laget av tre, metall og terrakotta, og sidene ble gjerne prydet med bilder av forskjellige guder. Rundt år 1800 kom jojoen tilbake til Europa, denne gang fra Orienten.

Jojoen var på denne tiden kjent under flere navn: bandalore, quiz, Prinsen av Wales-leken, incroyable og l’emigrette.

Navnet jojo har en litt uklar opprinnelse. I følge Caplex kommer det fra fransk “joujou” som betyr leketøy. I følge Store Norske Leksikon er det et varemerkenavn av litt uklar, muligens filippinsk opprinnelse.

I følge en nettside kommer ordet trolig fra tagalog, de innfødtes språk på Filippinene, og betyr “kom tilbake”. På Filippinene ble jojoen brukt som våpen i mange hundre år. Da brukte man ofte svært store jojoer, med lang rekkevidde og skarpe kanter.

Les mer…

Artikkel i Science Daily

Om Pedro Flores

Om Flores og Duncan

Om jojoens historie

Mer om jojoens historie

Om kinesisk jojo

Om gyroskop på norsk

Mer om gyroskop (engelsk)

Powered by Labrador CMS