På grensa mellom Sveits og Frankrike ligger verdens største maskin. Large Hadron Collider (LHC) er en partikkelakselerator – en 27 kilometer lang bane som fysikerne bruker til å krasje sammen ørsmå partikler i nesten lyshastigheten.

Like ved siden av finner du flere mindre akseleratorer, masse laboratorier og teknologi, kontorer og lagringsfasiliteter for ufattelige mengder data.

Slikt krever energi.

Til sammen bruker forskningsanlegget ved CERN gjennomsnittlig 1,2 terrawattimer energi i året. Til sammenligning bruker den nærliggende kantonen Genève, med sine 500.000 innbyggere, rundt 3 terrawattimer hvert år.

Kraftige klimagasser

CERNs energibruk gir indirekte klimagassutslipp. Men partikkelakseleratorene bidrar også med et ikke ubetydelig direkte utslipp av klimagasser.

En del av utstyret som brukes i akseleratorene, må kjøles ned til under 270 kuldegrader for å virke. I nedkjølingsprosessen brukes det fluorholdige gasser som er kraftige klimagasser. Lekkasje av slike gasser bidrar til global oppvarming.

I tillegg bidrar også forskerne og andre ansatte til utslipp, for eksempel når de reiser, pendler og spiser i kantina.

I de siste årene har organisasjonen tatt tak i alt dette.

CERN streber mot å være en rollemodell for miljøansvarlig forskning og vil jobbe for å minimere sin miljøpåvirkning, står det i organisasjonens Environment Report 2019–2020, som nettopp er offentliggjort.

Tetter lekkasjer

Rapporten beskrives både framtidsplaner og tiltak som allerede er undervegs.

Første prioritet er å redusere direkte utslipp av fluorholdige gasser, fortalte Sonja Kleiner, gruppeleder ved CERNs miljøverngruppe, på en pressekonferanse forskning.no var tilstede ved på tirsdag.

Organisasjonen utvikler prosedyrer for å finne og tette lekkasjer. Samtidig jobber de for å bytte ut fluorholdige gasser med CO2 der det er mulig. CO2 er også en klimagass, men er en mye svakere klimagass enn de fluorholdige gassene.

– To store prosjekter vi jobber med er å skifte ut kjølesystemene på detektorene CMS og ATLAS til CO2-kjøling innen 2025, sa Benoît Delille, leder for enheten for arbeidsmiljø, sikkerhet og miljøvern.

Målet er å redusere CERNs direkte utslipp av klimagasser med 28 prosent innen 2025.

Bedre energiutnyttelse

Et annet mål er å redusere forbruket av energi og å utnytte spillvarmen som kommer fra ulike deler av anlegget.

Arbeidet er i gang med å få utstyret i akseleratorene til å bruke energien mer effektivt og for å kunne lagre mer data per energimengde.

Prosjekter for å gjenbruke varmen fra anlegget til oppvarming av boliger i landsbyene rundt er allerede kommet langt.

Slike hensyn er selvfølgelig også en viktig del av planleggingen av alle framtidige prosjekter ved CERN.

Mye ren energi

– Det er ikke tvil om at vi er en stor energiforbruker, sa Mike Lamont, direktør for akseleratorer og teknologi, på pressekonferansen.

Samtidig sa han at dette forbruket ikke er knyttet til så store klimautslipp som man kunne tro.

Det henger sammen med kildene til elektrisk energi i området. I de nærliggende områdene i Sveits og Frankrike produseres det meste av energien ved atomkraftverk, som står for svært lite utslipp.

Når det gjelder andre typer utslipp, for eksempel i forbindelse med reising og matservering på anlegget, er CERNs fotavtrykk heller ikke større enn andre store senter, sa Kleiner.

Likevel jobber organisasjonen for å sørge for mer miljøvennlig praksis når det gjelder både reising, pendling, avfallshåndtering og bruk av kantiner.

Lange tidsperspektiver

De to siste årene har LHC ved CERN vært skrudd av, fordi forskerne er i ferd med å reparere, bytte ut og oppgradere utstyret i den. Slike lange nedstengninger skjer med jevne mellomrom.

Dette er nettopp gode tidspunkter for å sørge for at oppdateringene er i tråd med de nyeste miljøstandardene, skriver CERNs generaldirektør Fabiola Gianotti i rapporten.

De illustrerer kanskje også en av utfordringene ved slike anlegg.

– Dette er store maskiner som tar årevis å lage og installere, sa Delille på pressekonferansen.

Den eldste akseleratoren som fortsatt er I bruk, ble opprinnelig bygd i 1959. Andre stammer fra 1970-tallet. Kravene til bruk av vann og energi har endret seg mye siden den gangen.

Det er i det hele tatt ikke noen enkel jobb å gjøre denne typen teknologi miljøvennlig. Men arbeidet for å få det til kan bli nyttig på flere måter.

Prosessen med å utvikle ny teknologi vil gi framskritt som også kan brukes på andre områder, for eksempel innen energiproduksjon og i medisinsk utstyr, sa Lamont.