Medisinene vi mennesker bruker, lekker ut i omgivelsene.

Noen av stoffene brytes ikke ned i kroppen, men forsvinner etter hvert ut i kloakken. Legemidler som kastes kan også lekke ut dersom avfallshåndteringen er dårlig. I tillegg kan stoffer slippes ut der det produseres medisiner.

Slik kan betydelige mengder av ulike farmasøytiske stoffer finne veien ut i elver og vassdrag. Der kan de gjøre skade.

Lekkasje av antibiotika kan for eksempel føre til antibiotikaresistens. Og rester av p-piller og antidepressiva kan endre både kroppen og adferden til dyr som lever i forurenset vann, skrev norske forskere nylig i en kronikk på forskning.no.

• Les også: Krepsdyr får i seg antidepressiva og smertestillende

Men hvor stort er dette problemet?

Samlet prøver fra hele verden

Det er tidligere tatt prøver fra elvevann, særlig i Europa og USA. Men andre steder i verden har vi ant lite om. Nå har imidlertid et kjempeteam av internasjonale forskere gått sammen om å kartlegge nivåene av medisinstoffer over hele kloden.

Til sammen har forskerne tatt prøver fra 258 elver i 104 land, fordelt på alle kontinenter. De nordligste prøvene er tatt på Island og i Dønna i Nordland. De sørligste stammer fra Antarktis.

Noen av prøvene er tatt i ekstremt tettbebygde strøk, som New York og Delhi. Den andre ytterligheten er den avsidesliggende Yanomani Village i Amazonas.

Resultatene viser, ikke overraskende, at mengden legemidler i vannet varierer voldsomt fra elv til elv.

Bra på Dønna

Elvene ved Yanomani Village og på Island hadde ingen forurensning fra legemidler. I Dønna var det ørsmå mengder. Mest legemidler fant forskerne i elver i Lahore i Pakistan og La Paz i Bolivia. Det var også høye nivåer i Addis Abeba i Etiopia, Delhi i India og Tunis i Tunisia.

Midt på treet finner vi både metropoler som London, Berlin og New York, men også mindre byer som Odense i Danmark og Basel i Sveits.

Forskjellene fra best til verst var enorme. Stedene med mest medisiner i vannet hadde over tusen ganger så høye nivåer som stedene med lite legemidler i vannet, som Ljubljana i Slovenia.

Et mønster som gikk igjen, var at forurensningen var størst i mellominntektsland som India og Pakistan.

Det er mulig dette henger sammen med at disse landene har større tilgang på legemidler enn lavinntektsland, men samtidig dårligere systemer for håndtering av kloakk og søppel, skriver forskerne.

Paracet og metformin

I rundt 25 prosent av elvene var nivået av minst ett stoff høyere enn mengden som er ansett som trygg for livet i vann.

• Les også: Forskersonen: Jo mer legemidler vi bruker, jo mer kan ende opp i naturen

Den høyeste konsentrasjonen over trygt nivå for et enkelt stoff ble observert i Barisal i Bangladesh. Der var mengden av antibiotikumet metronidazol 300 ganger høyere enn grensa.

Stoffene som generelt ble funnet i høyest konsentrasjon, var det smertestillende og febernedsettende midlet paracetamol, koffein, diabetesmedisinen metformin, allergimedisinen fexofenadin og flere antibakterielle stoffer.

Våre data viser tydelig at organismer i elvesystemene utsettes for en kompleks blanding av aktive farmasøytiske ingredienser, skriver forskerne.

De mener slik forurensning utgjør en global trussel, både for naturen og menneskene.

Referanse:

John L. Wilkinson m.fl., Pharmaceutical pollution of the world’s rivers, PNAS, februar 2022. Sammendrag.