Landbruksakademikere er personer med høyere utdanning i fag knyttet til jord-, plante- og husdyrproduksjon og landbruksøkonomi. Mye tyder på at det vil bli mangel på arbeidskraft med denne typen kompetanse i tiden som kommer. Det står på nettsidene til Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

– Likevel er det liten interesse for mange av disse studiene, også blant elever ved naturbruksprogrammene i videregående skole. Det er flere som har ambisjoner om høyere utdanning undervegs i naturbruksutdanningen, enn de som faktisk ender opp på høgskoler og universiteter, sier Margrete Haugum.

Til tross for at relativt stor andel av elevene som starter på vg1 naturbruk ender opp med studiekompetanse, finner vi bare en av fem igjen som studenter to-tre år etter videregående. 43 prosent er derimot i lønnet arbeid på hel- eller deltid.

Høyere landbruksutdanning innen jord- og plantevitenskap ser heller ikke ut til å være attraktive karriereveger for naturbrukselevene. Av 116 elever på vg3 landbruk som ble spurt, planla kun tre å studere plantevitenskap.

– Dette gir grunn til bekymring, både fordi plantevitenskap er basis for all landbruksproduksjon og fordi næringa ønsker seg kandidater som også har kjennskap til praktisk landbruksproduksjon, sier seniorforsker Margrete Haugum ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

Av de som planlegger å ta landbruksrelatert høyere utdanning, er det veterinærstudiet som er målet for flest elever.  Svært få ender imidlertid opp med studieplass her. Derimot finner vi igjen en av fire naturbrukselever som velger å studere, på bachelorgradsutdanninger i husdyrfag. Dessuten går relativt mange på lærer- og sykepleierutdanning.