Hvor gjør torsken av seg når den slipper ut av merden? Blir den værende i området eller stikker den til havs? Dette er noe forskerne ved Fiskeriforskning er i ferd med å finne mer ut av.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Torsken - fremtidens utbryterkonge."
Laboratorieforsøk gjort ved Fiskeriforskning har vist at torsken er rask til å svømme gjennom dersom hull oppstår i en not.
Rømt oppdrettstorsk kan bli et like stort - og kanskje større problem for oppdretterne enn det som rømt laks har blitt.
Simulerte rømming
Sommeren/høsten 2005 ble det gjennomført en simulert rømming fra et oppdrettsanlegg i Balsfjorden i Troms. Det ble merket og sluppet både oppdrettet torsk, og vill torsk som var fanget i området rundt det aktuelle oppdrettsanlegget.
Fisken som ble sluppet var merket med små akustiske sendere. Forsøket ble gjentatt vinteren 2005/2006 for å se om vandringsmønsteret til den rømte fisken endret seg under vinterens gyteperiode.
Lytter på torsken
Lyttebøyer ble plassert på flere steder i Balsfjorden - innerst i fjorden i nærheten av et gytefelt, rundt merdene og i utløpet av fjorden.
- Disse lyttebøyene har gitt oss svært mye nyttig tallmateriale, som det tar tid å analysere, forteller forsker Trine Dale som også er ansvarlig for prosjektet.
- Annenhver måned må lyttebøyene “tappes” for data, og nå venter vi spent på at alle de siste tallene skal bli ferdig analysert hos Norsk institutt for naturforskning (NINA), forteller forskeren.
- Oppdrettstorsken spredte seg fort rundt i hele fjorden og enkelt individer forsvant også ut av områdene med lyttebøyer. Kun 40 prosent av disse var på noe tidspunkt tilbake i området rundt merdene.
- Det første forsøket viser derimot at den ville fisken etter hvert faktisk returnerte til området rundt merdene i relativt stort omfang. Ja, mer enn 80 prosent kom tilbake, sier en litt overrasket Dale.
Gjenfanget
Flere av de merkede fiskene har blitt fanget av fiskere i fjorden. Blant de individene som er gjenfanget var det flere oppdrettstorsk enn ville torsk. Dette kan trolig forklares med at oppdrettstorsken beveger seg mer og dermed har større sjanse for å bli fanget.
- Hvis vinterens resultater bekrefter dette, er det i så fall oppløftende med hensyn til mulighetene til å fange inn igjen fisken etter en rømming, sier Dale.
Det endelige resultatet for begge utslippene blir først ferdig til høsten, men det første utslippet viser at det er stor forskjell på adferden til oppdrettet og vill torsk.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeidsprosjekt mellom Fiskeriforskning, NINA og to universitet i Canada.
