Garra panitvongi er kjennetegnet ved den lange snuten med skarpe, skjellaktige knotter, den blå v-stripen på hodet og den rød-orange fargen på bakkroppen og halefinnen.

Forskere beskrev en ny art – som lever i akvarier hos folk i hele verden

I det fri er den slett ikke så utbredt.

 I dag er fisken praktisk talt en kjendis.

Siden begynnelsen av 2000-årene har redtail garra blitt en populær akvariefisk, som svømmer rundt i stuene til folk i mange land i verden.

Men for vitenskapen har fisken rett og slett ikke eksistert, før nå.

Det kan jo høres litt rart ut. Er det ingen biologer der ute som har lurt på hvilke skapninger ungene har i fiskebollen?

Må finnes i naturen

Forklaringen er egentlig mer praktisk enn mystisk.

Forskere har vært klar over fisken, skriver Florida Museum i en pressemelding.

Men for at en art skal registreres som vitenskapelig oppdaget, må forskere beskrive eksemplarer som er funnet i sitt naturlige leveområde i naturen.

Man skulle kanskje tro at en fisk som finnes i hopetall i verdens akvarier, var lett å finne i naturen. Men slik er det altså ikke.

Det finnes generelt lite kunnskap om redtail garra. Og det ser ut til at arten bare lever naturlig i noen få vassdrag i grenseområdene mellom Myanmar og Thailand.

Oppkalt etter entusiast

Det var faktisk bare flaks at forskeren Larry Page fra Florida Museum of Natural History kom over arten i det fri. Han var nylig på feltarbeid i Kasat-elven, og midt under arbeidet dukket det opp en liten gjeng redtail garra-fisker.

Funnet gjorde det altså mulig å beskrive arten vitenskapelig og gi den et latinsk navn.

Det ble Garra panitvongi, etter den den thailandske forretningsmannen, forfatteren og fiskeentusiasten Nonn Panitvong. 

Typisk for mange arter i barra-gruppen er de små skarpe knottene på snuten. De bruker dem blant annet til å slåss med.

Referanse:

 Species of Garra (Cyprinidae: Labeoninae) in the Salween River basin with description of an enigmatic new species from the Ataran River drainage of Thailand and Myanmar, Zootaxa, juni 2023. Sammendrag. 

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS