Klimaendringene kan gjøre Norskehavet mer bråkete. Det er dårlig nytt for hvaler
− Dette kan gjøre at vi i våre havområder må være spesielt flinke til å redusere støyutslipp, sier forsker.
Publisert
Det er lett å tenke at havet er et stille sted, men det stemmer ikke.
Under overflaten er det ikke bare brus og brak fra bølger, vær og vind, men et orkester av dyrelyder.
− Alt fra små krepsdyr til de største hvalene vi har, lager lyd. Mange bruker lyd for å kommunisere, sier Emilie Hernes Vereide ved Havforskningsinstituttet til forskning.no.
For mens lys lett kan spre seg i luft, blir det fort mørkt under vann. Lyd kan derimot forplante seg milevis i havet.
Støy kan skremme bort hval
Men de siste årene har forskere ropt varsko. For nå er det helt andre ting som bråker under vann.
Skipene på havet gir en jevn during. Larmen har blitt høyere og høyere fordi det kommer stadig flere skip på havet.
Leting etter olje og gass, installasjon av havvindmøller og militære sonarer bråker også i noen områder.
Denne støyen kan skremme bort fisk og hval fra sitt naturlige område. Delfin og niser kan i verste fall miste hørselen, ifølge denne saken publisert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt.
Mer bråkete hav i Norskehavet og Nord-Atlanteren
Men nå viser en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental science at selv om vi skulle klare å stoppe opp på dagens lydnivå, vil det bli mer bråkete i noen deler av havet.
Klimaendringene kan nemlig gi noen pussige effekter.
Forskerne bak den nye studien anslår at lydnivået kan øke med 7 desibel i de øverste 125 meterne av havoverflaten i Norskehavet og Nord-Atlanteren.
I andre deler av havet kan lyden forbli uendret eller til og med bli lavere.
− Dette kan gjøre at vi i våre havområder må være spesielt flinke til å redusere støyutslipp ved for eksempel å lage mer stillegående skip, sier forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt Petter Helgevold Kvadsheim om den nye studien.
Golfstrømmen er forklaringen
Forklaringen på fenomenet ligger i hva som vil skje med Golfstrømmen og de tilhørende strømmene.
Disse strømmene kommer nemlig til å bremse opp når klimaet blir varmere, har klimamodellene vist tidligere.
Denne oppbremsingen vil dempe miksingen av varmt og kaldt vann, forklarer Kvadsheim.
I norske havområder vil det kaldere vannet i øverste delen av havet da fungere som en kanal hvor lyden ikke slipper ut. Spesielt om vinteren.
Beregningene er forutsatt FNs klimapanels anslag. Gitt at disse slår til, er resultatene i den nye studien ganske plausible, mener FFI-forskeren.
Konsekvenser for livet i havet
Lyd fra skip og andre menneskeskapte kilder vil altså bli værende i det øverste laget istedenfor å spre seg nedover.
− Dette kan ha konsekvenser for marine organismer som er avhengig av lyd for å orientere seg, finne mat og kommunisere med artsfrender.
Spesielt for havpattedyr som hvaler.
− Hvalene må opp til overflaten for å puste. Så hvis de må dypt ned for å kommunisere, så kan det bli vanskelig, sier Kvadsheim.
Mulig med stillere skip
Når forskning.no snakker med Kvadsheim, er han ute på tokt for å undersøke hvordan spekkhoggere og knølhval reagerer på en ny type militærsonar. Dette kan du lese mer om i denne saken produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt.
I den nye studien er det bare lyd fra shipping som har blitt tatt med i analysene. Andre lyder vil altså komme i tillegg.
Det kan samtidig hende at shippingindustrien selv vil klare å få ned støyen, påpeker Kvadsheim. For klarer de å lage skip som bruker mindre energi, kan det fort hende de også blir stillere.
Hoppekreps og krill blir også påvirket av bråk
Emilie Hernes Vereide tror derimot at havet vil bli mer bråkete i fremtiden, uavhengig av om klimaendringene påvirker lyden under havoverflaten.
− Vi bruker havene mer og mer, og det vil gi mer støy, sier hun.
Det er dårlige nyheter også for de aller minste dyrene i havet. Mange av dem blir nemlig også påvirket av bråk. Noen arter av hoppekreps og krill bruker i tillegg lyd til å kommunisere med hverandre.
− Effekter på fisk eller små krepsdyr eller andre dyreplankton er ekstremt viktig å få et innblikk i fordi alt henger sammen, påpeker hun.
Referanse
Luca Possenti mfl: Predicting the contribution of climate change on North Atlantic underwater sound propagation, Environmental Science, oktober 2023.
Endringslogg 29.11.2023 kl. 11:58: koppekreps ble rettet til hoppekreps og Havinstituttet ble rettet til Havforskningsinstituttet.
LES OGSÅ:
