DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS - LES MER.

Forskning viser at arkitektur påvirker livskvaliteten i fengsel. Bildet viser Agder fengsel.
Forskning viser at arkitektur påvirker livskvaliteten i fengsel. Bildet viser Agder fengsel.

Vaktrommets plassering påvirker kvaliteten på livet i fengsel

Livskvaliteten til både ansatte og innsatte i norske fengsler blir påvirket av hvordan fengslene er bygget, viser en ny undersøkelse.

Relasjoner mellom innsatte og ansatte påvirker livskvaliteten i fengsel. Men har bygget i seg selv noe å si?

Det har nå forskere ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS, undersøkt. De har sett på sammenhengen mellom arkitektur og livskvalitet i fengsel. Studien er gjort i samarbeid med forskere fra VID vitenskaplige høgskole og La Sapienza Universitetet i Roma. 

Funnene viser at gode relasjoner mellom innsatte og ansatte betyr mye for de ansattes trivsel og motivasjon. Arkitekturen i fengselet spiller også en rolle for hvordan livskvaliteten i fengsel oppleves.

– Vaktrommets plassering begrenser muligheten for uformell sosial kontakt mellom ansatte og innsatte. Det kan bidra til å forringe de innsattes livskvalitet, sier Hilde Pape, forsker ved KRUS.

Standard for fengselsbygg

«Modell 2015» er et standardisert fengselsbygg. Det er utviklet av Statsbygg i samarbeid med kriminalomsorgen. 

Disse er planlagt brukt for nye byggeprosjekter i Norge. Hittil er det oppført fem Modell 2015-bygg. Undersøkelsen baserer seg på feltarbeid og undersøkelser ved bruk av spørreskjema blant innsatte i tre slike fengsler.

– Disse funnene vil forhåpentligvis påvirke hvordan vi bygger fengsler i fremtiden fordi studien viser at arkitektur har betydning for kvaliteten på livet i fengsel, sier Berit Johnsen, forsker ved KRUS.

Betydningen av vaktrommets plassering

Både innsatte og ansatte er opptatt av plasseringen av vaktrommet og hvordan dette påvirker forholdet mellom dem. 

I Modell 2015 er vaktrommet plassert utenfor avdelingene. Det fører til at de ansatte sjelden befinner seg i avdelingene. 

Plasseringen av vaktrommet gir et tydelig skille mellom «ansattområdet» og «innsattområdet». Det øker terskelen for ansatte for å oppsøke innsatte. 

Denne fysiske barrieren skaper en sosial og relasjonell avstand. Den begrenser mulighetene for å etablere gode relasjoner mellom innsatte og ansatte.

Flere ansatte synes det er vanskelig å utføre miljøarbeid når terskelen for å være tilstede på avdelingen er høy. Det er også vanskelig å etablere tillit og respekt når de har begrenset tid sammen. 

Som en fengselsbetjent uttrykte det: «For å få respekt, må jeg være der inne og snakke med folk. Og det går begge veier.»

Modell 2015 i andre etasje sett ovenfra.
Modell 2015 i andre etasje sett ovenfra.

Innsatte provosert av lite brukte luftegårder

Foruten forholdet til de ansatte, er utsikten fra cella og uteområdene av størst betydning for opplevelsen av livskvaliteten i fengsel. 

Både innsatte og ansatte er spesielt fornøyde med de store og grønne luftegårdene. På grunn av strikte dagsordener og regelverk er luftegårdene imidlertid lite i bruk. De innsatte finner dette provoserende.

Innsatte har tilgang til luftegården i én til halvannen time hver dag. Det var i den perioden forskerne var tilstede. 

Innsatte liker utsikten fra cella si, men samtidig kan utsikten være smertefull. Å se luftegården uten å kunne bruke den, er for enkelte innsatte frustrerende og provoserende.

En innsatt sa det slik til forskerne: «Se den flotte luftegården. Men ikke for oss.» Dette kan også være en av årsakene til at innsatte som er innelåst store deler av dagen, trekker gardinene for slik at de ikke kan se ut. Forskerne noterte følgende notat fra felt: «Provoserende å ikke kunne bruke det. Cella virker mindre.»

Mange innsatte opplever straffen som spesielt tyngende når de befinner seg på cella. 

Nesten én av fire svarte at straffen tynget dem svært mye når de oppholdt seg der. Ingen andre spørsmål i undersøkelsen ga like mange svar som tydet på sterk mistrivsel eller sterke negative følelser. Når innsatte ikke er sysselsatt, er de ofte innlåst på cella.

Forskerne skriver dette i rapporten, med anbefalinger: 

«Undersøkelsen bekrefter nok en gang hvor destruktivt det er for innsatte å tilbringe mye tid for seg selv innlåst på cella. Cellas funksjon er å separere og stenge inne, og denne funksjonen kroppsliggjøres hos de innsatte – de både føler og opplever den som smertefull. Både med tanke på tilbakeføring og for å begrense skadevirkninger av fengselsoppholdet, burde nok plass til fulltids sysselsetting for alle være en prioritet ved bygging av nye fengsler.»

Referanse:

Berit Johnsen, Hilde Pape mfl.: Arkitektur og livskvalitet i Modell 2015 fengsler: En undersøkelse av soningsklimaet i standardiserte fengselsbygg. KRUS Publikasjon 1/2023.

Slik er Modell 2015

Et standardisert forlegningsbygg med 96 soningsplasser. Bygget har tre etasjer og en stjerneformet utforming med fire fløyer som går ut fra én sentral bygningskomponent. Bygget blir ofte kalt for «stjernebygget». 

Avdelingene med tolv celler ligger i andre og tredje etasje. Bygget har et sentralt plassert vaktrom. Fra vaktrommet i midten har betjentene utsikt til alle avdelingene i samme etasje. En innvendig trapp forbinder vaktrommene i alle etasjene.

Det er hittil oppført til sammen fem Modell 2015-bygg i Norge.

Artikkelen er produsert og finansiert av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

    Se flere saker fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS her

    forskning.no vil gjerne høre fra deg!

    Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

    Powered by Labrador CMS