Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.

Flyktningkrisen i 2015 var av et omfang vi ikke hadde sett i Europa siden andre verdenskrig.
Flyktningkrisen i 2015 var av et omfang vi ikke hadde sett i Europa siden andre verdenskrig.

Kan EU takle en ny flyktningkrise?

En ny flyktningkrise kan være i emning, er det flere ting som tyder på. Er EU bedre forberedt denne gangen?

Bølgene skvulper inn mot stranden i den tyrkiske feriebyen Bodrum. Med ansiktet ned i den våte sanden, ligger en tre år gammel gutt død. En politimann løfter ham opp og bærer ham bort.

Aylan fra Syria ble symbolet på flyktningkrisen i 2015 da over en million mennesker risikerte livet i båter over Middelhavet i et desperat forsøk på å nå over til Europa.

Systemet fungerte ikke

Flyktningkrisen i 2015 var av et omfang vi ikke hadde sett i Europa siden andre verdenskrig.

– Det var et sjokk for de europeiske landene – og også for Norge, sier Jan-Paul Brekke, forskningssjef hos Institutt for samfunnsforskning.

Også Pernille Rieker mener at EU ikke var forberedt. Hun er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– De var uforberedt på en slik massiv krise. I ettertid har man sett at det ikke var håndtert veldig bra. Systemet som fantes, fungerte ikke etter planen, forteller Rieker.

I tillegg begynte Schengen-samarbeidet å knele fordi land stengte grensene.

– Det gjorde at det ble ekstra belastning på landene som er i førstelinjen, som Hellas og Italia, sier hun.

I 2015 kom over 850.000 flyktninger og migranter til Hellas, ifølge PEW Research Center. Dermed var det Hellas, et land som allerede har enorme økonomiske problemer, som måtte håndtere mesteparten av flyktningstrømmen.

Behovet for hjelp var massivt, og mange frivillige reiste sørover for å ta imot båtflyktningene langs den greske kysten.

Podcast: Kan EU takle en ny flyktningkrise?

I denne episoden av NUPIs podkast Utenrikshospitalet skal forsker Pernille Rieker fra NUPI og Jan-Paul Brekke, forskningssjef hos Institutt for samfunnsforskning, se på hvordan EU håndterte krisen og hva unionen har lært av den. I podkasten får du høre fra Dråpen i havet, en norsk organisasjon som ble stiftet for å koordinere den frivillige innsatsen.

Hør episoden her.

Ny krise?

Nå er det flere ting som tyder på at en ny migrasjonsbølge er i ferd med å bygge seg opp.

– For å vurdere om det er sannsynlig at det kommer mange i retning Europa, ser vi på drivkreftene som ligger bak denne typen bevegelser: nød, at folk opplever liten sjanse for en fremtid, naturendringer og dårlig politisk styring, konflikter eller urolige områder, forklarer Jan-Paul Brekke.

Han legger til at også kontrollen langs ruten, EUs grensekontroll og de potensielle flyktningene og migrantenes ressurser til å reise, avgjør om dette kommer til å skje.

– Det er vanskelig å vite om og når det vil skje, men sånn som den geopolitiske situasjonen og de regionale konfliktene vi har i Europas naboregioner er, kan det bli flere som ønsker å flykte enn færre, påpeker Pernille Rieker.

Ifølge FN har over 740 flyktninger og migranter druknet i Middelhavet – på vei til Europa – hittil i år.

Det norskregistrerte skipet «Ocean Viking» reddet i slutten av oktober 234 mennesker som holdt på å kantre utenfor Libya. Men så tok det flere uker før de klarte å finne en havn i Europa som lot dem legge til.

Både Hellas, Kypros, Malta og Italia nektet å ta dem imot, og de måtte derfor sette kurs mot Frankrike.

Saken førte til det som blir omtalt som den første virkelige diplomatiske krisen mellom Frankrike og Italia. Det var også en test på hvordan Italias nye ytre høyreregjering kommer til å håndtere de mange asylsøkerne som kommer via Middelhavet.

Økt spenning i EU

Et stigende antall ankomster over Middelhavet den siste tiden har ført til økt spenning mellom EU-landene. Og i slutten av november hadde EU et hastemøte hvor de diskuterte hvordan de skal håndtere utfordringene med migrasjon fremover, slik at de gjør det som en samlet enhet.

Der ble det vedtatt en handlingsplan med 20 punkter for å håndtere det økende migrasjonstrykket i Middelhavet.

Ifølge Brekke, så har EU i lang tid slitt med å bli enige om hvordan de skal håndtere migrasjon samlet.

– Det har vært et langt løp for å lage et felles system på asyl- og innvandringsfeltet i EU. Det strekker seg tilbake til slutten av 1990-tallet. Siden den gangen har de vært enige om at det er smart å ha en felles politikk, men man har likevel ikke klart å bli enige, sier han.

Brekke legger til at mye av grunnen til dette, er at dette feltet er så nær knyttet til nasjonal styring og til den indre dynamikken i hvert land.

– Har EU et ønske å bli enige? Ja. Har de fått det til? Nei.

– EU har lært mye

Selv om unionen ennå ikke er blitt enige om hvordan de skal håndtere migrasjons- og flyktningpolitikken, så har de lært mye av krisen i 2015, mener Rieker.

– Det ene de har lært, er at migrasjon er et felles-europeisk anliggende. Det andre er at dette har en sikkerhetspolitisk dimensjon. Tidligere ønsket ikke EU å snakke om migrasjon og sikkerhet på samme måte, men når det kommer såpass mange på én gang, har det et potensial til å utfordre samholdet mellom medlemsland og stabiliteten innad i medlemsland.

Rieker tror også at EU er bedre rustet nå enn i 2015 til å håndtere en potensiell ny flyktningkrise.

– EU blir bedre og bedre på å håndtere kriser, og denne krisen har ført til at det er blitt etablert nye prosedyrer og at EU er bedre forberedt. Men det er likevel mye som gjenstår, påpeker hun.

Brekke tror håndteringen av flyktningene fra Ukraina har lagt et godt grunnlag for økt migrasjon til EU.

– Ukraina-situasjonen og EU-landenes enighet om å gi kollektivt opphold til ukrainere som har flyktet, er et tegn på at man kan få til et samarbeid på dette feltet, sier han.

Hør hele episoden av Utenrikshospitalet her:

Powered by Labrador CMS