Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
Med stadig mer fornybar energi vil makt bli spredt mellom landene. Mange stater vil ikke lenger ha makt over andre. Det kan lede til mer demokratisering og en mer fredelig verden, viser en ny studie. Bildet viser arbeidere på solkraftstasjonen Benban i Aswan, Egypt.
(Foto: NTB scanpix)
Et grønt skifte kan gjøre verden mer fredelig
Overgangen til fornybar energi vil påvirke den internasjonale maktkampen om ressursene i naturen. Forskere tror at det grønne skiftet vil føre til færre store konflikter.
Vil verden bli tryggere hvis vi blir forbrukere av fornybar energi i stor skala? Kan overføring av elektrisitet mellom land ende opp med å bli utenrikspolitiske våpen, slik som det har vært for olje og gass?
Vil land som leder an i fornybar energi, som Kina, Danmark, Tyskland og Storbritannia, styrke posisjonen sin i verdenspolitikken?
Dette er viktige spørsmål for forskere som studerer hvilke konsekvenser stadig mer bruk av fornybare energikilder kan ha for geopolitikken.
Geopolitikk handler om hvordan internasjonal politikk blir påvirket av av ulike lands geografi.
Å hindre global oppvarming fra å stige mer enn 1,5 varmegrad, vil kreve at 80 prosent av energien vi bruker innen ti år er såkalt nullutslipp. Det vil si at den ikke slipper ut noen klimagasser, som CO2.
Innen 2050 må all energi vi bruker på kloden være nullutslipp-energi. Løsningen? Jo, mer bruk av fornybar energi.
Stadig flere forskere jobber med overgangen til fornybar energi.
Fornybar energi kan gi færre storkonflikter
Seniorforsker Roman Vakulchuk og forsker Indra Øverland har studert geopolitikk og fornybar energi i flere år.
Nå har de har gjort en gjennomgang av eksisterende forskning på geopolitiske konsekvenser av overgangen til fornybar energi. Funnene er nylig publisert i det vitenskapelige Renewable and Sustainable Energy Reviews.
– Et av hovedfunnene våre er at fornybar energi kan redusere risikoen for storkonflikter, men samtidig forårsake flere små. Mye av forskningen vi har undersøkt støtter dette synet, forklarer Vakulchuk.
Men dette er forskerne uenige om:
– Vi kan skille mellom to hovedleirer: nye konflikter-leiren og mindre konflikt-leiren.
– Den første mener at fornybare energikilder ikke vil endre forekomsten av energikonflikter, men at de bare vil ta nye former. Forskere i den andre leiren hevder at fornybar energi vil gjøre flere land energi-uavhengige og dermed redusere verdens konfliktnivå, sier Vakulchuk.
Mer demokrati
En av de positive effektene av mer bruk av fornybar energi-bruk, er en mer demokratisk verden, ifølge Vakulchuk og Øverland.
– Siden geopolitisk makt kommer til å bli jevnere fordelt ved mer bruk av fornybar energi, vil mange stater ikke lenger ha makt over andre. Det kan lede til demokratisering i noen land. Og vi vet fra før at demokratier ikke går til krig med andre demokratier, sier Øverland.
En følge kan bli mer internasjonalt og regionalt samarbeid.
Virkningene blir positive. Det blir mindre konflikt i geopolitikken, mener Øverland.
Fornybar energi som våpen?
Likevel spekulerer flere forskere på om fornybare energikilder kan bli brukt som utenrikspolitiske våpen. Også her er det uenighet.
– Så langt har ikke fornybar energi blitt brukt som et våpen. Men en ting er klart: fornybar energi vil sannsynligvis gjøre stater mindre avhengige av hverandre. Dermed blir problemstillinger knyttet til import og eksport mindre relevante, sier Vakulchuk.
– En mulig risiko er om enkelte land monopoliserer produksjonen av teknologi for fornybar energi, så bruker teknologien i utenrikspolitikken. Da kan de selge den til venner og kutte forsyningen til fiender, påpeker Vakulchuk.
Skiller seg fra olje og gass
Forskerne fant flere forskjeller på studier av geopolitikk på olje og gass og av fornybar energi.
– Hovedforskjellen ligger i frykten for ressursknapphet. Dette vil ikke gjelde fornybare energikilder i like stor grad som det gjelder olje og gass, sier Vakulchuk.
For olje- og gassmarkedene handler det om tilbud og etterspørsel, import og eksport. For fornybar energi-markedene er de kritiske punktene derimot lagring, avbrudd og hvor god forvaltningen av infrastruktur er.
Derfor må forskerne nærme seg geopolitikken til den fornybare energien på nye måter.
Ikke et nytt felt
I gjennomgangen av tidligere forskning, tok Vakulchuk og Øverland for seg 204 vitenskapelige publikasjoner. Nå mener de at de har dekket de viktigste temaene innen fornybar energi.
Studier av geopolitikk og fornybar energi er ikke særlig nytt.
– I løpet av de seneste årene har flere akademikere hevdet at de gjør nybrottsarbeid når de publiserer forskning på dette feltet. De sier at nesten ingenting har blitt publisert om det tidligere og at de er de første til å utforske det. Men vi fant publikasjoner fra så langt tilbake som 1970- og 80-årene, sier Vakulchuk .
De to forskerne mener det er stort behov for flere slike gjennomganger av tidligere forskning innen samfunnsvitenskapen.
– Det kan bidra til å bevege hele forskningsfelt fremover. Slike metastudier er vanlige i naturvitenskap, særlig medisin, men sjeldnere i samfunnsvitenskap.
– Uten metastudier vil akademikere ha begrenset oversikt over et felt – og dermed feilaktig påberope seg ny og banebrytende forskning, sier Øverland.
Referanse:
Roman Vakulchuk, Indra Overland og Daniel Scholten: Renewable energy and geopolitics: A review. Renewable and Sustainable Energy Reviews, 2020.
Les også disse sakene fra NUPI:
