Flere typer frø gjør det mer sannsynlig å få besøk av flere slags fugler i vinter.

– Det er stort sett bare gulspurver som syns noe om julenek. For at de skal dukke opp ved matingen bør det dessuten finnes hager eller jordbruksareal i nærheten, sier zoolog Donald Blomqvist i en artikkel fra Göteborgs universitet, publisert på forskning.se.

Han tipser om at den som vil se stor variasjon i fuglearter utenfor kjøkkenvinduet, bør tenke på variasjon på fuglenes buffé.

les også

Her er 12 av de mest spennende funnene av forhistoriske dyr

Avhenger av hvor du bor

– Fuglenek eller kornband er fine, men det er en misforståelse at de er populære blant fuglene, konstaterte ornitolog Morten Ree i Aftenposten i 2015.

Solsikkekjerner, peanøtter og meiseboller er noe av det Blomqvist tipser om.

Blåmeis, ringdue, spettmeis, rødstrupe, gråspurv og grønnfink er noen av artene du kan håpe på besøk av da. Litt avhengig av hvor du bor. For eksempel får du ikke se rødstrupen hvor som helst. De fleste drar utenlands, men noen overvintrer sør i landet og langs kyststrøk.

Og så har vi skjæra, da – som dukker opp stort sett overalt gjennom hele året.

Er du tom for fuglemat samtidig som butikken er stengt? Det kan hende du har matvarer hjemme som kan duge, tipset Blomqvist. Sjekk derfor skuffer og kjøleskap.

Ikke for mye salt og ingen sjokolade

– Frukt er ofte verdsatt av fugler. Det er også brød, fettrikt svinekjøtt og mild ost. Men det er lurt å tenke på at maten ikke skal være for salt.

– Bruk variert mat på fuglebrettet, tipset Morten Ree i Aftenposten-artikkelen:

– Mange foretrekker solsikkefrø, men ikke alle småfuglene klarer å hakke hull på skallet og få ut frøet inni. De gode gamle brødsmulene er ikke dumme å gjeninnføre på fuglebrettet. Og har du en tørr osteskorpe som likevel går i søpla, gi den heller til småfuglene, rådet han.

Fete godsaker som avokado og sjokolade bør du imidlertid ikke legge på fuglebrettet.

– Sjokolade og avokado, som vi mennesker setter pris på, er faktisk giftig for alle fugler, ifølge Blomqvist.

– Kulda ikke det verste

Så kommer spørsmålet som er diskutert mange ganger: bør vi egentlig mate fuglene i det hele tatt? De er jo ikke først og fremst skapt for å få hjelp fra snille menneskehender.

– For fuglenes del er det egentlig ikke vinterkulda som er det verste, men matmangelen, sa zoolog Petter Bøckman til forskning.no i 2021. I artikkelen spurte vi han og ornitolog Frode Falkenberg om hvordan fuglene takler kulda om vinteren.

Mange mennesker er flinke til å hjelpe fuglene med matforsyninger om vinteren. Da blir det også flere fugler, forklarte Bøckman.

– Det som er viktig hvis du først skal mate fugl, er at du gjør det året rundt og ikke bare til jul. Det kan du selvfølgelig gjøre – da hjelper du dem over en viss kneik der det er som aller mørkest.

Mindre utmark + flere katter = færre fugler

Han mente imidlertid at det ikke spiller veldig stor rolle til eller fra:

– At vi bygger ned utmark og har masse katter, spiller en mye større rolle enn akkurat det med fôringa.

Fuglene som lander på fuglebrettet ditt, er dessuten de samme som lettest finner mat selv om vinteren.

Du har kanskje ikke tenkt over det, men én ting kjennetegner de fleste fuglene på brettet: De har korte, kraftige nebb. De er frøspisere, og bruker nebbet som nøtteknekkere, forklarte Bøckman i 2021.

Insekteterne har derimot tynne, pinsett-lignende nebb og finner dårlig med mat i kalde nord vinterstid. De drar til mildere strøk.

– Fint at vi legger ut litt mat

– Det er fint at folk er interessert i fugler og legger ut mat, men overdreven mating kan gå på bekostning av andre fuglearter, sa professor Tore Slagsvold til forskning.no i 2017.

Han forklarte at overdreven mating kan gjøre at mer livskraftige arter utkonkurrerer mer sårbare. I artikkelen forteller Slagsvold om hvordan du kan sette opp fuglekasser som fremmer artsmangfold.

Slagsvold mente imidlertid at det finnes en balanse når det gjelder mating:

– Jeg synes det er fint at vi legger ut litt mat. Det øker interessen for naturen, og det gir et bedre grunnlag for bevaring av arter og miljøer, sa han.

les også

Dyrebestander har gått ned med 69 prosent i snitt, men hva betyr det?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?