Var de første pattedyrene giftige?

Australia i dag: En fisker trekker opp et garn i en elv i. Et halvmeterlangt dyr har viklet seg inn i garnet. Det ser nesten ut som en flat bever med andenebb. Det er et nebbdyr.

Da han prøver å få dyret løs, slår det sammen bakbeina om underarmen hans og fiskeren kjenner en lammende smerte. Uheldigvis var dette en nebbdyrhann og de har en tre centimeter lang giftspore i hver fot (se ingressbildet). Giften sprøytes inn i stikkene med fra giftkjertlene i låret.

Smertene er uutholdelige, men heldigvis ikke dødelige.

Kjent fra før

22 september 1999 ble det funnet et nesten helt skjelett av et lite fossilt pattedyr i Gobiørknen i Mongolia, en liten multituberkulat, et av de første planteetende pattedyrene, og på størrelse med en rotte.

Multituberkulaten levde i krittperioden, for rundt 74 millioner år siden. Skjelettet ble gitt til Zofia Kielan-Jaworowska ved Paleobiologisk institutt i Warszawa og undertegnede for å beskrives.

Etter en lang preparerings- og konserveringsperiode var skjelettet helt fritt fra sandsteinen det hadde ligget i og kunne studeres i detalj. Det viste seg at dyret var kjent fra før. Kielan-Jaworowska hadde beskrevet det allerede i 1974, og gitt det navnet Catopsbaatar catopsaloides.

Den nye hodeskallen viste seg imidlertid å være den beste som er funnet, og for første gang var alle fotknoklene bevart sammen og lå nesten slik de hadde sittet sammen i det levende dyret.

En knokkel for mye

Da studiet av foten startet januar 2005 ble undertegnede veldig forbauset. Jo mer jeg tegnet og telte knokler, jo mer overbevist ble jeg at foten hadde en knokkel for mye.

Etter mye sjekking i anatomisk litteratur kom det til at dette er en knokkel som vi i dag kun ser i foten til eggleggende pattedyr. Der har den funksjon som en støtteknokkel for en spore.

Og som beskrevet over: Hos et av de eggleggende pattedyrene, nebbdyret, er sporen spiss og hul og kan sprøyte inn gift fra i en giftkjertel i låret.

Hos de andre eggleggende pattedyrene, de to artene maurpinnsvin, er antagelig giftkjertelen tilbakedannet, men sporen og støtteknokkelen er der fortsatt.

Dette var jo en spennende oppdagelse, men flere forskere hadde allerede sett slike støtteknokler i andre pattedyr som levde sammen med dinosaurene.

“Beveren” også?

Luo Zhe-Xi, en paleontolog ved Carnegie museum i USA, hadde allerede et forskningsprosjekt på gang om denne støtteknokkelen hos fossile og nålevende pattedyr i samarbeid med Zofia Kielan-Jaworowska. Et av dyrene de undersøkte ble omtalt i “Foregående artikkel” (se margen til høyre).

De ble enige om å inkludere meg i prosjektet og det ble skrevet sammen i løpet av en måned med intens korrespondanse mellom Polen, Norge og USA.

Var alle giftige?

Det viste seg at nesten alle grupper av primitive pattedyr var funnet med en støtteknokkel for en spore eller en hel beinspore i foten. Alle pattedyr mer primitive enn pungdyrene og morkakepattedyrene hadde denne sporen.

Om det var giftkjertel knyttet til sporen er vi ikke helt sikre på. Noen grupper hadde en hel spore med pigg i bein, noe som viser at det ikke var en hul spore av horn, dermed var sporen tett og kunne ikke sprutet gift.

Andre grupper som multituberkulatene har bare en støtteknokkel og kan ha hatt en hul spore av horn slik vi ser hos nebbdyret.

Et annet problem er at vi har så få fossiler at vi ikke vet om sporen er et trekk vi bare ser hos hanner (slik som hos nebbdyret) eller om det også er hos hunner.

(Ingressbildet er tatt av Jørn Hurum, og viser nebbdyrets fot, med giftsporen.)