Helt siden WHO i april i år rapporterte de første tilfellene av influensa H1N1 2009 har det av enkelte blitt hevdet at sykdommen oppsto ved at influensavirus hos gris i en stor svinebesetning i landsbyen La Gloria i Mexico endret karakter og smittet over på mennesker.

Påstanden er nå blitt gjentatt så hyppig at det har blitt skapt en oppfatning av at den er sann, og en ny myte er dermed blitt til.

Ikke dokumentert

Hva er så fakta om viruset og opprinnelsen til sykdommen? Så langt har det ikke vært lagt fram vitenskapelig dokumentasjon som bekrefter at det nye viruset oppsto i denne svinebesetningen.

Det nye pandemi H1N1 2009-viruset er et såkalt influensa A virus. Det naturlige reservoaret for influensa A virus er sjøfugl og det kalles derfor aviær influensa.

En del influensa A virus har tilpasset seg menneske og forårsaker human influensa. Videre kan gris smittes både med aviær influensa og human influensa, og hos grisen kan det relativt lett oppstå en sammenblanding av viruskomponenter fra gris, fugl og menneske.

Sporadisk smitte til mennesker

I Nord-Amerika har den såkalte klassiske H1N1 svineinfluensaen sirkulert blant griser i mer enn 80 år.

På slutten av 1990-tallet ble det rapportert flere nye varianter av dette viruset som bestod av gener fra både aviær, human og klassisk H1N1 svineinfluensavirus.

I Europa har H1N1 med aviært opphav sirkulert i svinebesetninger siden tidlig på 1980-tallet, og denne influensatypen har mer eller mindre erstattet den klassiske H1N1 svineinfluensaen.

Fram til våren 2009 har det bare forekommet sporadiske tilfeller der menneske har blitt smittet av svineinfluensa, og det har svært sjelden forekommet smitte videre til andre mennesker.

Tett kontakt

Det viruset som nå sirkulerer i verden, og som har fått navnet pandemisk (H1N1) 2009, har gener både fra svineinfluensaen som har sirkulert i Nord-Amerika og den som har sirkuler i Europa de senere årene.

I tillegg har den gener fra aviær og human influensa.

Helt spesielle forutsetninger må være til stede for at influensavirus hos svin eller fugl skal endre karakter og gi opphav til en ny influensaepidemi blant mennesker.

Denne situasjonen oppstår helst når det over lang tid er tett kontakt mellom gris eller fugl og mennesker.

De aller fleste influensaepidemiene vi har opplevd de siste hundre årene har startet ett eller annet sted i Øst-Asia og spredt seg videre derfra. I Øst-Asia er befolkningstettheten høy og i tillegg lever mange griser og fugler meget tett innpå menneskene.

Alle de nødvendige forutsetningene er derfor til stede for at virus skal kunne endre karakter og starte en ny influensaepidemi.

Kan ha oppstått for en god stund siden

Det kan ikke utelukkes at den nye H1N1-varianten av viruset faktisk oppsto i Øst-Asia eller et annet sted langt vekk fra landsbyen La Gloria i Mexico.

Det er videre mulig at virusendringen skjedde for en god stund siden og at viruset har smittet mellom mennesker en tid uten at disse influensatilfellene har blitt nærmere undersøkt og rapportert.

I tillegg forflytter hundretusener av mennesker seg hver dag på kryss og tvers mellom land og kontinenter. Dette skaper store muligheter for rask spredning av virus. Dessuten foregår en utstrakt internasjonal handel med dyr og dyreprodukter, og det kan heller ikke utelukkes at virus kan ha blitt transportert på den måten.

Transport

Hvis vi sammenligner det pågående H1N1 utbruddet med tidligere influensapandemier ser vi tydelig hvilken betydning moderne transportmønstre og -midler har på utviklingen av slike epidemier.

Under tidligere influensapandemier har det gått 6 måneder før sykdommen har fått like stor utbredelse som den nye pandemien har fått på bare 6 uker.

Midt oppe i mediastormen om sykdommen hos mennesker må vi ikke glemme at dette viruset også utgjør en trussel for norsk svineproduksjon.

Færrest mulige besøk

Det er vist at det nye H1N1-viruset er i stand til å forårsake sykdom hos gris. Veterinærinstituttet har i en årrekke undersøkt prøver fra norske griser og så langt har influensa aldri blitt påvist.

Det må forhindres at den pågående epidemien blant mennesker skal forårsake et alvorlig sykdomsutbrudd hos griser. Det er derfor viktig med færrest mulige besøk i grisehus i tiden framover.

Det er avgjørende at personer som selv har influensa ikke går inn i grisehus eller på annen måte kommer i kontakt med griser. Dette gjelder også for gårdens egne folk og for veterinærer.

Personer med influensa må anses som smittefarlige for griser i minst 7 dager.

Grisen er også utsatt for smitte i forbindelse med at barnehager og skoler besøker gårder med gris så lenge H1N1 influensaen sirkulerer blant mennesker.

Så langt er derfor situasjonen i Norge at det er mennesker som utgjør en trussel mot grisen, og ikke grisen som smitter mennesker.