Noen mennesker har et sterkere søtsug enn andre.

Det skyldes blant annet en variasjon i et bestemt gen. Nå har en gruppe forskere undersøkt om genvarianten også påvirker andre ting.

Gir det større risiko for å utvikle type 2-diabetes? Større risiko for overvekt? Høyere BMI? Eller høyere fettprosent?

Nei. Tilsynelatende ikke.

– Vi vet ikke om det er sunt eller usunt å ha denne genvarianten, sier førsteamanuensis Niels Grarup fra The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research ved Københavns Universitet.

Han er en av forskerne bak en artikkel om resultatene i det vitenskapelige tidsskriftet Cell Reports.

Lever styrer søtsug

Tidligere forskning, som denne 2017-studien i tidsskriftet Cell, har vist at personer med en spesiell variant av et bestemt gen spiser og drikker mer sukker.

• Det kan du lese om i denne artikkelen: Søtsuget sitter i leveren

«Sukker-varianten» koder for et hormon ved navn FGF 21, som produseres i leveren.

Museforsøk, som denne 2015-studien i tidsskriftet Cell Metabolism, har vist at når mus får sprøytet inn FGF21-hormon, så spiser de mindre sukker. Å fjerne genet som styrer FGF21-hormonet, får musene til å spise mer sukker.

Det samme ser ut til å gjelde mennesker. Men ifølge den nye forskningen fører det verken til overvekt eller diabetes.

De som har genvarianten, har faktiske lavere fettprosent enn andre.

– Folk med denne genvarianten spiser mer sukker, men det ser ut til at de tåler det, sier professor Niels Jessen fra Institut for Biomedicin ved Aarhus Universitet.

Han har ikke vært med på å gjennomføre den nye studien.

Tvilsomt som fedmebehandling

Ifølge Niels Grarup kan de nye resultatene tyde på at FGF21-hormonbehandling ikke vil ha den store effekten på verken fedme eller type 2-diabetes.

– Det vi ser på, er veldig små variasjoner. Når vi sier at fettprosenten er lavere med genvarianten, så er forskjellen 20 gram fett. Men disse små variasjonene kan brukes til å si noe om hvordan legemidler som påvirker disse genene kan virke, sier han.

Hvorfor er det egentlig så vanskelig å gå ned i vekt? Hør mer i Spør en forsker-podcasten vår: 

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

Og her tyder det altså ikke på at det vil ha noen effekt på noen av de interessante parametrene – type 2-diabetes og overvekt.

Det er Niels Jessen enig i: – Det er veldig bra at de går videre og undersøker det i mennesker. Selv om noe fungerer på mus, kan det være virkningsløst på mennesker, sier han.

Mangler kobling

En svakhet ved studien er at forskerne ikke kan se en sammenheng mellom varianten av FGF21-genet og leverens produksjon av FGF21-hormon. Med andre ord: Genvarianten gjør at man spiser mer sukker, men ser ikke ut til å påvirke mengden av FGF21-hormon.

– Vi mangler en lenke i kjeden, og det har vi fortsatt ikke undersøkt i detalj. Hvordan er genet uttrykt i leveren? Vi mangler koblingen mellom genvarianten og hormonet. Kan vi i det hele tatt være sikre på at det nettopp er FGF21 som gir effekten? spør Niels Grarup.

Ifølge Jessen kan det være noe annet i genvarianten som gir effekten på sukkerinntaket.

– Vi kan se at folk med denne varianten spiser mer sukker. Vi vet ikke hva varianten gjør med hormonet, sier han.

Kanskje endrer den ikke mengden hormon, men i stedet følsomheten for de reseptorene som det fanger opp. Dermed påvirkes virkningen av hormonet, selv om det er samme mengde hormon.

Sunt kosthold er ikke universell

Den nye forskningen tyder ifølge Niels Jessen på at sunt kosthold er individuelt.

– Det ser ut til at disse personene tåler å spise mye sukker. Det er åpenbart noe i genene som gjør det. Så kanskje sunt kosthold er mye mer individuelt enn vi tror, sier Grarup.

Han understreker at denne studien ikke er nok til å si det sikkert.

Referanse:

T.M. Frayling mfl: «A Common Allele in FGF21 Associated with Sugar Intake Is Associated with Body Shape, Lower Total Body-Fat Percentage, and Higher Blood Pressure», Cell Reports (2018), doi: 10.1016/j.celrep. 2018.03.070

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.